Konsert: Arild Andersen: Sagn og Arv

Trondheim jazzfestival, 2. juni: To viktige bestillingsverk fra nittitallet ble gjenoppført i Vår Frue kirke i Trondheim mandag kveld og tirsdag formiddag.

Arild Andersens Sagn og Arv er bestillingsverk fra henholdvis 1990 og 1993, bestilt av henholdsvis Vossajazz og Festspillene i Bergen. Sagn er det som kanskje har fått mest oppmerksomhet, som er en helhjertet og fullverdig integrasjon av norsk folkemusikk i et jazzuttrykk. Platen med samme navn er spilt inn noen måneder etter, og står seg svært godt i Andersens diskografi. Arv er på sin side ganske lik en oppfølger, selv om materialet her baserer seg på det man finner hos Edvard Grieg. Også Arv er innspilt og utgitt.

Kirsten Bråten Berg, sølvsmed og sauebonde i Setesdal, er en vesentlig bidragsyter i prosjektene. Ikke bare er hun kilden til alle stev og viser, hun har dessuten en flott stemmeprakt som passer uttrykket i bandet utmerket. Selv om hun ikke livnærer seg på å være musiker, er hun en viktig tradisjonsbærer som sitter på mye kunnskap, og som i mylderet av altetende musikere derfor fremstår som en ydmyk og troverdig folkemusiker.

I Trondheim var bandet booket etter en gjenforening på Telemarkfestivalen i fjor. Bendik Hofseth på saxofon og Paolo Vinaccia på trommer var også med fra originalbesetningen, mens Frode Alnæs' gitartoner nå ble spilt av svenske Jojje Wadenius, Bugge Wesseltofts tidvise tangenter tok Hofseth seg av. Og på en måte er dette noe av det norskeste man kan få av jazz.

For selv om jazzmusikk er en amerikansk tradisjon og man av den grunn kan spore mye av uttrykket dit, er det mye her som representerer Norge og norden. Primært kan man vise til låtmaterialet og Bråten Bergs stemmebruk og si at det er det viktigste eksemplet, samtidig er det mulig å se på resten av bandet også.

Bendik Hofseths klangfarge i saxofonen og den unike forkjærligheten for lange, crescenderende toner er viktige elementer også hos Jan Garbarek, som siden syttitallet har vært med på å definere det nordiske uttrykket gjennom utgivelser på ECM. Selv om det er en klar forbindelse mellom disse to, er Hofseth selvsagt ingen tro kopi, men likevel er han den i bandet som tydeligst gir det instrumentale i bandet en norsk dimensjon.

Det slo meg under konserten mandag kveld at det var å så lett høre disse musikerne spille. Musikken er kjent, og på et eller annet vis kan man høre at den er skrevet på en tid som i dag fort fremstår som regelrett cheesy, for å bruke et slikt uttrykk. Herunder stiller jeg meg kritisk til bruken av synthesizer. Men likevel, som band låt dette knallgodt, for de har det så godt i blodet hvor og hvordan det skal trykkes på og hvor det skal legges av. På denne måten fikk selv langsomme ballader mer liv enn bare det lave tempoet, samtidig som de mer drivende og utagerende soli i sax og gitar svingte godt.

Tirsdag holdt bandet en tre kvarters formiddagskonsert i forbindelse med Den kulturelle barnehagesekken og Den kulturelle spaserstokken, før Hofseth, Bråten Berg og Anderesen holdt hvert sitt seminar utover ettermiddagen. Ingen av dem snakket så mye om dette prosjektet i seg selv, hvor Hofseth mest snakket klokt om hvordan musikk bør distribueres på internett, Bråten Berg utelukkende tok for seg folkemusikk og Andersen underviste i teknikk. Men både interessant og lærerikt var det.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Nuno Canavarro - Plux Quba
Mahjongg - Kontpab