Konsert: The (International) Noise Conspiracy
Det Akademiske Kvarter, Bergen, 9. februar 2005
Del på Facebook10.02.05
The (International) Noise Conspiracy entret scenen i Teglverket et sted rundt halv tolv. På dette tidspunkt hadde publikum allerede fått servert to oppvarmingsband, hvorav undertegnede var uheldig nok til å få med seg kun det siste – det regressive rockebandet The Vineyards. Uheldig, ikke fordi jeg mistet det første bandet, men uheldig fordi jeg i det hele tatt fikk se The Vineyards – meningsløs, platt, polert posør-rock uten tæl, originalitet, sjarm eller andre kvaliteter å bringe til torgs. Bandet var, i likhet med T(I)NC innom Bergen på vei til årets by:Larm, og kommer vel neppe til å skape furore i oljebyen.
Etter et lengre avbrekk var det så duket for kveldens hovedband, det etter hvert erfarne og anerkjente rockebandet som ledes av vokalisten fra hardcoreheltene i Refused, Dennis Lyxzén. T(I)NC er for mange kjent nettopp på grunn av røttene i Refused, men bandet har etter noen år på egne ben klart å skape sin egen greie, ganske langt fra det Refused drev med. To ting er imidlertid klare ekko av hardcore-tiden: energiske liveopptredener og en slags laissez-faire kommunisme, begrenset til noen slogans om musikknedlasting og nyliberalisme mellom sangene.
Etter en litt famlende og blek start, tok det seg fort opp, på sitt beste kan T(I)NC spille skjorta av landsmenn og delvise sjangerkompiser som The Hives, og ligger på scenen nærmere opp mot den mer skjeggete rocken til landsmennene i Hellacopters. Det er i det hele tatt noe som gjør at svensk rock generelt sett er mye tøffere enn norsk rock, litt på samme måte som svenske actionfilmer er mye heftigere enn norske motstykker. Vokalist Lyxzén har opparbeidet seg solid rutine som performer, og leverte varene gjennom utagerende kroppsspråk, småklatring på mezzaninen, litt småfjasing mellom sangene, og lett tøysing med en overenergisk stagediver. Bandet er utrolig tett og samspilt, men våger samtidig å slippe seg løs i lange, lekne instrumentalpartier. Publikum lot seg rive med av den gode stemningen, og tendenser til publikums-surfing la ikke akkurat en demper på opplevelsen.
Med mindre enn et overfladisk forhold til bandet fra før konserten – som begrenset seg til noen gjennomlyttinger av en eller annen plate fra sent 90-tall, ble denne anmelder svært positivt overrasket over konserten, som er en av de bedre i Teglverket den senere tiden. The (International) Noise Conspiracy har dessverre aldri klart å gjenskape energien og trøkket fra liveopplevelsen på plate, men som konsertband fremstår ensemblet i elitedivisjonen av skandinavisk, bredbeint rock'n'roll. Og det sier neigu ikke så rent lite.
comments powered by Disqus
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
konserten var ikke "famlende og blek" i starten, det var en maktdemonstrasjon uten like det første kvarteret! SÅ dabbet det litt av med små høydepunkt innimellom før den fete avslutningen.
Les skikkelig anmeldelse på www.hitfactory.no og allinblackzine.com
Nåvel - hyggelig å få feedback, det være seg ris eller ros. Du har tydeligvis et langt mer etablert forhold til bandet enn det jeg har, og skriver da også deretter - mer lidenskapelig og detaljert enn jeg har grunnlag for - , på de to nettstedene du skamløst refererer til i din s.k. feedback (les: egenreklame).
Jeg holder imidlertid på at de to første låtene satt heller dårlig, de kan hoppe rundt velsynkronisert så mye de gidder hvis jeg ikke syns det høres spesielt interessant ut. Men som alltid: hver sin smak.
hei du
så ikke svarte ditt før nå, 2 måneder etterpå.. hehe
"skamløst refererer til" - ser ikke problemet men ok
godt mulig det ikke HØRTES allverdens ut de to første låtene (noe som jo tildels er lydmannens feil i så fall..) men faen så fett det var!
Alltid vanskelig å skille mellom personlig begeistring og nøktern analyse når man anmelder band man digger. For band man IKKE digger/har hørt før får jo ikke samme fordelen. Men det går jo også frem av anmeldelsen - at jeg digger T(I)NC mener jeg..
takk for svaret - hadde ikke regnet med det, så nå bare anmeldelsen tilfeldigvis og slengte inn et sleivspark av en kommentar. ;)
flere fete anmeldelser på de nevnte sidene :D
kakk-