Intervju: Ebba Grön 30 år

Ebba Grön dør aldri: grooves Frank Skoveng ser nærmere på det svenske punkbandet gjennom intervjuer med både bandet selv og punk-ekspert Trygve Mathiesen.

Relaterte sider:

Ebba Grön

Tenk at det nå er 30 år siden Skandinavias beste rockeband noensinne ga ut sin debut i form singelen Antirock med låtene Profit og Ung och Sänkt. 500 eksemplarer ble trykket opp og gitt ut på egen label, Efel Records, og solgt til kamerater og på konserter. I og med at alle eksemplarene ble fort utsolgt ble singelen noen uker senere gitt ut på Mistlur Records (som også skulle gi ut resten av Ebba-utgivelsene).

Ebba Gröns besetning var Joakim Thåström (kalt bare Thåström eller Pimme) på vokal/gitar, Lennart Eriksson (kalt Fjodor eller Simple Simon) på bass og Gunnar Ljungstedt (kalt Gurra) på trommer. Alle gutta vokste opp i Rågsved - en typisk forstad til Stockholm, der Thåstrom og Fjodor var bestekamerater, mens Gurra var kamerat med Thåströms storebror. Som alle andre forsteder på denne tiden rundt midten av 70-tallet så var det svært lite som skjedde. Trioen fikk raskt interesse for musikk, og spilte i forskjellige band.

Våren 1977 ble det en musikalsk endring for Thåstrøm da han kjøpte The Clash sin debutplate. Han ble oppslukt av energien, råskapen og det politiske budskapet. Bestekompisen Fjodor ble spurt om de skulle starte et nytt band i sammen. Egentlig skulle Thåstrøm kjøpe den siste skiva til gitaristen Jeff Beck (tidl. bl.a. Yardbirds). Spørsmålet man kan stille seg er om punken i Sverige hadde tatt den samme retning hvis Beck-plata hadde blitt kjøpt...

I januar 1978 ble første øving avholdt, og etter kun tre dager som The Haters ble bandnavnet endret til Ebba Grön. Navnet fikk de fra en kode som politiet benyttet til den såkalte Operasjon Leo, der den tyske terroristen Norbert Kröcher hadde planer om å kidnappe den svenske innvandrerministeren Anna-Greta Lejon. ”Ebba Rød” var politiets kode for operasjonen og når denne Kröcher ble tatt ble det ropt ”Ebba Grön” i politiradioen. Oppdraget ble fullført og et nytt legendarisk rockenavn ble skapt.

Punkernes gjennomsnittsalder i Sverige (som i Norge) var svært lav (16-18 år). Ebba-medlemmene var eldre enn sine punkebrødre (alle født på 50-tallet) Dette gjorde seg utslag i mer modenhet både i form av låter og tekster. De har ofte blitt kalt Nordens svar på The Clash, dette med bakgrunn i både sterke politiske tekster, velskrevne låter og ikke minst senere en liten forkjærlighet for reggae/ska. Men der The Clash lekte med masse sjangere, utviklet Ebba seg fra å være et rent punkband til et svært så modent rockeband.

På mer eller mindre helt på toppen av karrieren ble Ebba oppløst i 1982. I mellomtiden hadde de rekruttert et nytt medlem – Stry Terrarie. Grunnen til oppløsningen var nok at Fjodor ikke orket mer av stresset og kjendishysteriet som Ebba hadde fått, i tillegg måtte han sitte inne i fire måneder på grunn av militærnekting. I mellomtiden hadde de andre startet prosjektet Rymdimperiet. Mens da Fjodor la bassen på hylla og reiste hjem til Rågsved tok Thåström, Gurra og Stry Terrarie og skapte nye flotte album med Imperiet, men det er en annen historie.

Den siste konserten ble avholdt 31. juli 1982. Da var et stort kapittel i både svensk og skandinavisk rockehistorie skrevet. Ebba Grön er fortsatt levende legender i sitt eget hjemland og det finnes knapt en ekte rocker i Sverige som ikke har et forhold til bandet. Platene selger fortsatt som varmt hvetebrød – opptil 3-4000 eksemplarer av hver plate hvert år. Tenk deg det når bandet ble oppløst for over 25 år siden.

I forbindelse med 30-årsjubileet har groove fått kontakt med Fjodor og Gurra for litt mimring. Dessverre så har ikke Thåström gitt intervjuer på flere år - og var heller ikke i tale denne gangen.

INTERVJU MED FJODOR OG GURRA

Gratulerer med 30-års jubileum – hvordan føles det at det er 30 år siden Ebba ga ut sin første 7”?

Fjodor: Det er helt umulig for oss å forstå hvor lenge siden det var, det hele føles som i går. Mange minner dukker opp og det er fantastisk å høre hvor bra de var. Det er mange som skriver til meg på min MySpace-side og prater om Ebba Grøn.
Gurra: Jeg for min del har vel ingen større følelsesstormer i meg

Hva gjør dere i dag?

Fjodor: Jeg bor på Gotland, en øy i Østersjøen der jeg har en deltidsjobb som kokk i en barnehage. Men jeg har aldri sluttet å spille. Jeg og noen kompiser har et band som heter Skandal og spiller også av og til sammen med Stefan Sundstrøm. I fjor sommer gjorde jeg over 10 konserter sammen med han, mange festivaler og sånt. I april kommer vi også til Norge en tur.
Gurra: Jeg lever også et helt vanlig familieliv.

Savner dere tiden fra Ebba-perioden?

Fjodor: Jeg savner den tiden på samme måte som jeg savner min ungdom. Ikke for at det er noe feil med et å bli eldre, men rett og slett fordi det var så uansvarlig og enkelt. Nå som man har barn og skal være et riktig forbilde. Ha, ha, ha...
Gurra: Vi hadde det vel kul den tiden, men om jeg savner det – nei.

Har det svenske samfunnet blitt bedre de 30 siste årene?

Fjodor: Knapt. Det forklarer også hvorfor Ebbas tekster er like aktuelle i dag som dengang [Thåström skrev de fleste av tekstene, men Fjodor skrev også en del som Totalväga, Pervers Politiker, Beväpna Er, journ.anm]. Det kommer hele tiden nye generasjoner som hører på Ebba hele tiden.

Ebba og KSMB, også en kjent punkgruppe fra Stockholm, var eldre enn mange andre punkere i Sverige på slutten av 70-tallet. Ble dere alltid godt mottatt av den svenske publikum?

Fjodor: Ja, det synes jeg, alderen var aldri noe problem for oss.
Gurra: Ja!

Dere spilte jo flere ganger i Norge også, og hadde mange norske fans. Hører dere noe fra den norske fansen i dag? Husker dere noe fra konsertene?

Fjodor: Jeg husker en del. Det var en slags forstadsturne i Oslo og også Hamarfestivalen. Den kan man aldri glemme. Med alle disse musikerne som ventet på penger, politiet og det allment totale kaos. Ole vår turneansvarlig som i pleide å si: ”Alt er helt topp!”. Det er topp uansett hva det dreide seg om. Han glemmer jeg aldri.
Gurra: Jeg husker flere av konsertene i Norge, men jeg hører vel aldri fra noen norsk fans.

Kjente dere til noe norsk punk eller annen musikk fra den tiden?

Fjodor: Jeg husker spesielt en låt som vi hørte mye på – Galehus het den. Den sang vi rett som det var og den har klistret seg på hjernen min. [Utgitt av PVC på singel, journ. anm.]
Gurra: Ikke som jeg husker, dessverre.

Dere har vært med på kanskje de beste skandinaviske skivene noensinne. Gurra var med på alle tre LPene til Ebba og de to første til Imperiet. Fjodor du var med på alle skivene til Ebba. Hvilken av platene vurderer dere som den beste i dag?

Fjodor: Jeg synes nok at den siste plata var best rent musikalsk sett. Det er den som bare heter Ebba Grøn. Men de to andre er nok mer interessante.
Gurra: Jeg setter den første platen som den beste!

Hva hører dere på i dag?

Fjodor: Jeg synes at Stefan Sundstrøm er en helt fantastisk sanger. En stor favoritt er Anna Ternheim. Hun er bare helt utrolig.
Gurra: Det jeg hører mest på i dag er Nick Cave og John Cale.

Har dere kontakt med Thåström i dag?

Fjodor: Vi snakker sammen en gang i mellom, men jeg kan ikke si at det er så ofte. Men jeg elsker den gutten.

Har det vært snakk om reunionsturne med Ebba eller Imperiet?

Fjodor: Vi ble tilbud den største pakka etter Abba for en gjenforening, men det var det bare jeg som ville gjøre, så ble det ikke noe av det. Tenk deg 13 millioner for tre spillinger!

INTERVJU MED TRYGVE MATHIESEN

Punken kom tidligere til Sverige enn her i Norge. Derfor var de et godt stykke foran oss før Pink Dirt, Hærverk og de andre fikk gikk ut sine vinyler. Dette medførte jo også at norske punkere hentet inspirasjon fra våre ”grannar”.

Vi fikk forfatteren og musikeren Trygve Mathiesen til å ta oss med 30 år tilbake og dele sine opplevelser han har hatt med Ebba Grøn. Han har forresten gitt ut boka Norsk Punk 77-80 (Vega Forlag) der han på en glimrende måte beskriver hvordan punken kom til Norge, og hvordan den utviklet seg de første årene.

Når oppdaget du Ebba Grön?

- Jeg leste første gang om Ebba Grön i City Rockers #2, som kom ut sommeren '78. Fikk tak i Anti-Rock (debutsingelen) ikke lenger etterpå.

Ebba ble ikke nevnt i din bok om den norske punkhistorien. Hvor viktige og hvor store var Ebba i Norge, og hadde bandet innflytelse på utviklingen av norsk punk?

- Min bok handler primært om den norske punken. Ebbas debutkonsert er imidlertid listet opp på konsertoversikten bakerst i boka, det samme er bandets to konserter i Oslo i des '80.

- Ebba Grön viste mer enn noen at det gikk an for et skandinavisk band å lage like bra låter som de engelske og amerikanske banda, og at det gikk an å skrive punktekster som fungerte på sitt eget språk. Bandet hadde stor innflytelse, spesielt på bruken av norske tekster her hjemme. De viste at det skandinaviske språket fungerte i dette formatet, ikke minst fordi norske tekster på slutten av 70-tallet var mest forbundet med banal slagordparoler på venstresiden.

Hvordan sammenligner du Ebba med de norske og britiske punkbandene?

- Ebba var fullt på høyde med de beste engelske bandene, låtmessig som tekstmessig. De norske banda lå dessverre et godt stykke under på begge feltene. De hadde fantastisk fengende låter og tekstene hadde en reflektert, samtidig insisterende autoritet over seg som ga bandet en helt spesiell aura.

Hvor mange ganger så du dem live?

- Jeg så Ebba de tre første gangene de var i Norge. Det var 18.12.80 på Teach Inn, dagen etter på Stovner Amfi og den 21.06.81.

Hva er din favorittlåt og -album?

- Det er selvfølgelig noe spesielt med den første singelen (Profit), og den tredje singelen (Hva Ska Du Bli) har en tekst som jeg mang en gang har sitert. Men min Ebba-favoritt vil alltid være åpning- og tittellåta på første LPen, We're Only in It for the Drugs part 1. Selv om låta har rappa riffet fra Capital Radio med Clash, er teksten noe av det ypperste i beskrivelsen av hvordan jeg (og sikkert mange av mine kompiser) følte om hvor meningsløs hverdagen i drabantbyene og utkanten av Oslo var på slutten av 70-tallet.

- Den verste låta for meg er Staten och Kapitalen. Den gadd jeg aldri å kjøpe, for da oppfatta jeg plutselig bandet som et vanlig kommunist-band, og det hadde jeg ikke noe til overs for. Kommunist-rock hadde vi hatt nok av på 70-tallet, og det var forutsigbare og klisjefyllte streikevakt-rop og platte AKP-rim. Heldigvis var Ebba tilbake til seg selv på andreskiva, med kjempelåter som Mamma Pappa Barn, Alla Visa Menn og Stockholms Pärlor.

De har blitt tilbud masse penger for en reunion. Foreløpig er svaret bastant nei (i hvert fall fra Thåström og Gurra). Hva synes du gjengen bør gjøre?

- Personlig har jeg ikke veldig sans for gjenforeninger, det blir mest mimring og man mister den nære samtidskommentaren som ethvert kontemporært band er. I dag går jeg heller og ser et ungt og nytt band enn en sliten gjenforening hvis jeg må velge.

Var Ebba Nordens beste punkband?

- Det blir opp til hver enkelt å vurdere, men for meg personlig er svaret et ubetinget JA!. Det nærmeste man kom i Norge var The Aller Værste!, selv om noen mener de ikke var et punkband, dem om det. Ebba klarte å formidle en personlig frustrasjon, samtidig som de gjorde det veldig gjenkjennelig for oss som hørte på. Låtene deres var smarte, tøffe og dritfengende. Dessuten så de bra ut, og ingen i bandet hadde hår over øra!

- De var opptatt av å være uavhengige, de oppførte seg overhodet ikke som popstjerner og var i det hele tatt en del av det vi definerte som "oss".

Det store bandbildet på toppen er av Ebba Grøn fra Stovner Amfi. Det er hentet fra boken White Nights - Rocknroll photography av fotograf Morten Andersen, og gjengis her med hans velvillige tillatelse.

Omtale av samlingen Boxen finner du her.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo