• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• rastløs
• ekstranummer
• kontakt oss

Ladyfest 09: Lyd/Razika, Mono 12. mars

I forrige uke var det Ladyfest i Oslo. Torsdag var det duket for Lyd og Razika, to spennende jenteband fra Bergen.

Isabella Greffel 

Del på Facebook16.03.09

Alle bilder Chris Erlbeck

Oslos fjerde Ladyfest-festival varte i år fra 6. til 15. mars. Konseptet stammer fra USA, og ble for første gang arrangert for ni år siden i byen Olympia. Med årene har Ladyfest spredd seg som ild i tørt gress verden over, og ettersigende går det nå ikke en måned uten at det er en Ladyfest et eller annet sted her på kloden.

Intensjonen bak Ladyfest har fra første stund vært å sette fokus på kvinner og deres utfoldelse i kulturlivet gjennom workshops, debatter og sceneopptredener. I Oslo denne uken kunne du blant annet få inspirasjon på låtskriverkurset til Hanne Hukkelberg, delta i debatt om kvinners muligheter i musikkbransjen, eller rett og slett overvære konserter, samt annet gøy.

På Mono torsdag kveld var det rock som stod i fokus, med Lyd og Razika, to unge, lovende band bestående av jenter fra Bergen. Og ofte når såkalte bergensbølger skyller over oss har den flittige Mikal Telle en finger med i spillet. Og mannen som dirigerer en brøkdel av Bergens musikkliv er naturligvis ikke helt uskyldig når det kommer til disse to bandene heller. Razika har sammen med andre urørt-Bergensere som The New Wine, Fjorden Baby! og Lars Vaular bidratt på Telles Opplett (oppholdsvær på bergensk), som var fjorårets sommerkompilasjon fra regnbyen.

Lyd

Lyd var første band ut. De startet sin karriere på et AKKS-kurs i 2005 og har deltatt på Eggstockfestivalen, vunnet delfinalen i Zoom Urørt i Bergen og gjort en del oppvarmingsjobber. Men på tross av en smått imponerende merittliste virket de litt smånervøse da de entret scenen.

Ikke vet jeg om de virkelig var litt nervøse eller om de lurte oss, for da de satte i gang virket det som all frykt var borte og vi lot oss rive med. Det er vel ikke for ingenting at bandet blir karakterisert som et lovende liveband i Bergen og omegn for tiden.

Sjangermessig la Lyd seg et eller annet sted i punk/grunge-land. Selv sier de at det spiller punkete pop, eller poppete punk. På meg virket det mest som Hole møter Millencollin; hvis Hole hadde vært litt sjenerte, og Millencollin bittelitt mer introverte. Konserten var i hvertfall en god dose rock basert på to gitarer, en bass og kraftige trommeslag. De hadde kule overganger og en lettere hes vokal.

Om dette er et nytt storband fra Bergen gjenstår å se. I gang er de i hvertfall, og den 6. mars kom Lyd’s første 7-tommer, utgitt på Nö-records.

Razika

Til tross for sin unge alder er heller ikke Razika et ukjent fenomen. Ved siden av å ha deltatt på nevnte Opplett-plate har de også varmet opp for Ida Maria, og sluppet en EP. Om en måneds tid vender de igjen nesen over tilbake til Oslo for å delta under Novafest 2009, nærmere bestemt på Chateu Neuf 23. april.

På Mono gjorde Razika som det seg hør og bør i Vestlandets hovedstad for tiden, de kavet avgårde på intrikat bergensk, og skrek ut sin hjerte-smerte med et fett komp i bakgrunnen. De unge jentene gøyv løs uten at det var den minste frykt eller sjenanse å spore. Skal det allikevel plukkes på noe kan det nevnes at tekstene kanskje ble litt kjedelig i lengden, når det ble sunget om den forsmådde kjærligheten. Greit nok at jentene ikke har ikke fylt 18 år enda, og at det umulige kjæresteriet fremdeles er fylt av håp og irritasjon. Men for oss litt eldre som har vært gjennom noen runder med tårer og hjertevondt blir det litt stakkarslig når dette må gjentas og gjentas.

Et av konsertens kuleste innsalg baserte seg på norsk populærlitteratur og Tore Rambergs Mannen som elsket Yngve. Razika introduserte låten fint innpakket som uskyldige Kommando, og enkelte blant tilhørerne gikk rett i fistel. For bak Kommando skjulte det seg nemlig Fittesatananarkikommando. Og sensuren falt fort da refrenget sparket løs. Dette var kanskje et av kveldens høydepunkt, i hvert fall om man skal basere det på reaksjonene til et glissent publikum. Men, bandet fikk allikevel solid drahjelp fra gulvet på refrenget.

Razika begynte å spille sammen i 2006, og da spilte de bare coverlåter,for det var som de selv sa det, det eneste de fikk til. Dermed var det duket for en cover av The Aller Værstes Discodrøv. Låten dro de rett inn i det som kan sies å være deres sjanger; et sted i postpunkverden med klare referanser til ska (uten blåsere) og reggae.

Begge bandene bar preg av å være litt uferdige, og lyden var som vanlig ikke helt optimal på Mono. I tillegg hadde kvelden sine små uhell, hvor det skumle gitarspøkelset dessverre hadde funnet det for godt å herje Mono, og som med kløkt og list spredte det sin harme over begge band. Razika fikk problemer med en trøblete gitar, og strengen til vokalisten i Lyd; Marte Huglen Revheim, røyk cirka midt i konserten uten at hun hadde mulighet til å få ny.

Men som Marte selv sa etter at publikum hadde gjort henne oppmerksom på tingenes tilstand, det gjør jo ingenting, jeg bruker ikke den strengen så mye. Lyd kjørte en humoristisk tone hele kvelden, noe som virket å bli godt mottatt blant publikum.

Det lå et snev av noe spennende hos de unge damene under begge konsertene Og siden Bergen ikke har fremskaffet noen gode jenteband siden Ephemera herjet radioer og cd-spillere her til lands, skal vi vel ikke se bort fra at Størksen og co. muligens kan ha fått seg noen verdige arvtagere.