Infernofestivalen, lørdag 11. april

Den fjerde og siste kvelden av årets Inferno inneholdt mange bra opptredener, tross et noe slitent publikum etter hvert.

Alle foto: Karolina E. Piwko. Se flere bilder i galleriet.

Det at den fjerde og siste kvelden ikke tok helt av, var vel kanskje ingen stor overraskelse. Folk blir jo gjerne litt slitne etter kveld på kveld med drikking, og den siste kvelden av slike festivaler bærer ofte preg av dette. Spillemessig var det derimot mye å glede seg over.

Koldbrann
Bandet med det lite hyggelige navnet skulle vise at de lever opp til ryktene som går om dem. Bandets old school black metal har blitt tatt godt imot, og Drammen-bandet kjørte på fra første djevelske note. Med langt hår, blod, nagler og i det hele tatt et bra visuelt show var mye av grunnlaget lagt. Et artig innslag i form av en trompetist fikk vi også servert. Etter hvert kom også en flammeblåser inn på scenen, og dette fungerte godt som krydder til showet.

Vetter og Troll
Dårlig trommelyd til tross, det kunne ikke stikkes under en stol at Helheim leverte et godt show der spesielt vokalisten gjorde en kjempejobb. Dessverre ble det noe langtekkelig etterhvert, men jeg koste meg allikevel under bandets opptreden.

Så var det klart for Troll. Nei, ikke den norske bilen som ble produsert for noen årtier siden. Her prater vi selvsagt om bandet ved samme navn.

Troll leverte ikke noe spesielt showmessig, men derimot en fin blanding av gammelt og nytt som gjorde at de fremmøtte fikk sin dose god norsk black metal.

Samael
Samael og deres industrielle black metal var dessverre en liten nedtur denne kvelden. Sveitserne kjørte for så vidt på, og rutinerte som de er var det langtfra noen dårlig opptreden. Bandet har lang fartstid, og med en såpass sterk backkatalog kunne de vanskelig feile. Allikevel kunne man nesten til tider bli fristet til å tro at bandet kjørte playback på både det ene og det andre, men det var sikkert bare innbildning?

Det skal heller ikke underslås at bandet fikk god respons fra publikum, så kanskje det bare er slik at undertegnede og Samael ikke går spesielt godt sammen?

Dildoer, gassmasker og norske flagg
Norske Catharpian Forest hadde æren av å avslutte Inferno 2009. De hadde lovet et par overraskelser på forhånd, og det frembragte de for så vidt. Under den første låta fikk vi se to menn og to kvinner, alle iført gassmasker. Mennene holdt norske flagg, mens kvinnene var iført hver sin strap-on dildo. Etter hvert gikk den ene kvinnen ned på kne og begynte å utføre oralsex på den andre kvinnens dildo. Kanskje ikke så veldig sjokkerende i 2009, men uansett var det da et innslag som fikk opp øynene til folk.

Imidlertid ble det fort klart at bandets opptreden var av den noe slappe sorten, og selv om det ifølge fans undertegnede pratet med alltid er slik under en Catharpian Forest konsert; vokalist Nattefrost virket mest som om han var midt i en opptreden på det lokale klubbhuset. Derfor ble ikke dette noe å huske for evigheten, selv om det for så vidt til tider var fornøyelig nok å bevitne bandets black metal.

Tidenes dårligste line-up
De fleste samstemte nok i at dette var tidenes dårligste Inferno festival med tanke på line-upen. Så å si ingen store navn, og de få store navnene som var der var egentlig bare halvstore. Dog, som tidligere nevnt under denne festivalen, trenger ikke dette nødvendigvis alltid være negativt. Fraværet av de store bandene gjør jo at mindre band får sjansen til å slippe til, og det være seg gjerne band som føler de har mer å bevise og således kanskje legger for dagen en enda større innsats enn et større band ville gjort.

Dog kan det ikke underslås at om Inferno skal beholde sin posisjon som en av Europas største ekstrem metal festivaler, må neste års plakat i alle fall tilbake på fjorårsnivå.

Ellers forløp selve arrangementet knirkefritt. Det var som vanlig, og åpenbart av praktiske årsaker, fritt leide mellom Rockefeller og John Dee. Det at alle etablissementets serveringsbuer holdt åpent, gjorde sitt til at køene var minimale. Det var aldri tilløp til verken bråk eller panikk av noe slag, og i det hele tatt gikk festivalen svært så fredelig for seg. Folk kunne forlyste seg med mat og drikke, i tillegg til drøssevis med stands som inneholdt alt fra band merchandise og Cder til en egen tatoveringsbod som ble flittig benyttet av festivalens deltagere.

Suksess
Dermed kan ikke årets Inferno betegnes som noe annet enn en suksess for oss som faktisk var der, selv om fraværet av store navn forhåpentligvis ikke er like stort neste år. Uansett ble festivalen en flott opplevelse. Trivelig betjening, god musikk og feststemte metallelskere er alltid en god kombinasjon.

Et siste hjertesukk som ikke er rettet mot arrangøren av Inferno, som neppe hadde noen påvirkning på ølprisen, men derimot mot Rockefeller: For et seriøst etablissement som dere er det vel på tide å skru ned ølprisen?


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Kaospilot - Shadows
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That