9. desember: Intervju: Fuck Buttons

Over to plater har britiske Fuck Buttons forsøkt å gjenskape 90-tallets grunge-scene. Begge gangene har de mislykkes.

Foto: Christian Roth Christensen

I 2004 formet de to studiekameratene Andrew Hung og Benjamin Power gruppen som fikk navnet Fuck Buttons. Navnet skulle være beskrivende for deres musikk som de mente var "playful and abrasive".

Siden 2007 har Fuck Buttons vokst fra å være et undergrunnsfenomen båret frem av verdens mest profilerte musikknettsider, til å bli et band som opptrer side om side med Nick Cave and the Bad Seeds,og Spiritualized. Deres siste plate Tarot Sport har gått sin seiersgang hos presse og fans, og ble beskrevet som "an impressive step forward" av All Music Guide, men i hvilken retning?

Popbandet Fuck Buttons

- Du kan på en måte si at vi har utviklet oss som band, men vi ser egentlig ikke på det som i noen spesiell retning. Mange mener at dette er vår første reelle pop-plate, men vi vet ikke en gang hva det innebærer, sier Benjamin. Andrew supplerer.

- Begrepet pop har forandret seg så mye siden Pet Sounds at det ikke lengre er mulig å kategorisere musikk som noe annet enn musikk. De fleste artister vil ikke en gang bli kategorisert, det er ikke noe vi trenger å gjøre.

- Men er dere enig i at Tarot Sport er mer tilgjengelig enn Street Horrrsing?

- Vi har oppfattet at mange ser ut til å ha den oppfatningen, men for oss var det aldri meningen å lage musikk som var noe annet enn tilgjengelig, vi har forsøkt å lage en grunge-plate over to album nå - begge gangene har vi mislykkes.

Tidløst danseband

Fuck Buttons har allikevel lykkes i mye dette året, og til tross for at de virker litt likegyldig til tid og sted, så har de opplevd en del ville konserter den siste tiden.

- Folk har i større grad begynt å bevege seg på konsertene våre, i Tyskland og Spania så vi nesten tilløp til dansing da vi var der sist.

- En venn av meg som så dere nylig mente at dere er blitt forandret til et tranceband fra sent 90-tallet?.

- Haha, jo vi skjønner jo litt hvor han vil hen med det der, men vi er på ingen måte noe tranceband, ler Andrew.

- Hører du ikke etter, vi tilhører jo ikke noen sjanger. Det kan du si til han kompisen din og, hånler Benjamin.

Spiller så høyt de må

Fuck Buttons sine konserter er kjent for trommehinnesprengende lyd, og heftig bruk av røyk og lys. Under sin forrige visitt i Oslo spilte de så den ene monitoren tok fyr, og det må være legitimt å spørre, tenker de noen gang på hørselen til folk som møter opp?

-Ikke egentlig. Folk som kommer på konsertene våre er ikke fem år gamle barn heller, de må kunne ta vare på seg selv. Det er ikke vårt ansvar, svarer Benjamin kort.

Men det ekke så fryktelig kult å ha øresus i årevis heller?

- Nei, det kan du godt si, men folk får ta sine egne valg. Vi spiller så høyt vi kan og som vi føler at vi må, mener gutta.

Juleplate og remixing

Desember er tiden på året hvor "alle" skal slippe juleplate, og i sjiktet hvor Fuck Buttons holder til, har det vært mye snakk om Lindstrøm sin 40 minutter lange versjon av Little Drummer Boy. Er det noe guttene kunne prøvd seg på kanskje?

- Vi liker egentlig ideen litt, jeg har ikke fått sjekket ut Lindstrøms versjon enda, men ser frem til den. Vi er jo glad i remixes, samt å remixe selv, så en julesingel kunne vært aktuelt det.

- Deck The Halls eller noe? Flirer Andrew.

En remix som duoen har gjort i år som har falt i smak hos mange lyttere, er deres versjon av Fever Rays If I Had A Heart, den ble visstnok sluppet før Karin Dreijers egen versjon.

- Karin ringte oss faktisk og spurte om vi hadde lyst til å være med på dette, det var jo klart vi var nødt til å gjøre. Kult at så mange tok den til seg også.

Verden er et fint sted

Fuck Buttons musikk bør som sagt spilles høyt. Og iblant synes jeg den til og med virker litt sint, som på låten Sweet Love for Planet Earth. Er Fuck Buttons forbanna?

- Tuller du? Nei, tvert i mot! Vi er et harmløst og fredbevarende band. Fred på jorden! Flirer Andrew igjen. Og jeg innser at dette ikke har vært det mest seriøse intervjuet jeg kunne fått.

Følelelsen bare forsterkes da jeg spør hvilken film de kunne tenke seg å lage soundtrack til hvis de ble spurt, og Benjamin svarer nesten momentant.

- Rush Hour 3, uten tvil. Har den kommet ut enda?













comments powered by Disqus

 



Sture
2009-12-09Kva er no galt med knappar? Betre med glidelås?

Fuck Buttons, Fucked Up, Fuck ditt og Fuck datt. Bandnamn no til dags...

Denne ny populærmusikken (med pitsjforkstempel) går no over stokk og stein. Når det dukkar opp band som ikkje likar knappar, ja då må det skrikast raud alarm! Før i tida, når musikarar var i mot noko (dvs anti), så var det gjerne mot "systemet", eller "politiet", og så bortetter.

Men når politiske og sosiale fenomen ikkje lenger duger som inspirasjon, tek dagens artistar opp kampen mot det meiningslause og materielle, som knappar. Faen ta knappar, og det verdsomspennande knappeindustrikomplekset!

Men kva er no så galt med knappar? Desse dumme dingsane som held kleda vår igjen, og buksesmekken att. Er det betre med glidelås?

Endre
2009-12-09

Er det du Harald?

2009-12-09

Sinnsykt bra bilde!!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo