Datarock, Garage 19. november 2010

Dette handler egentlig ikke om Datarock. Det handler om at en epoke nærmer seg slutten i Oslo.

Relaterte sider:

Datarock

Foto: Håvard Engedal (klikk på bildet for å se bildeserie fra konserten)

OK, det handler kanskje litt om Datarock også da.

«Det er kanskje ikke verdens beste scene» var det noen som sa til meg da det ble klart at Garage måtte stenge. Og det er kanskje ikke det, men de har gjort seg essensiell i en sånn grad at det kommer til å bli et stort tomrom i Oslos konsertliv og røre etter den fjerde desember.

Og nedtellingen har begynt og det er begravelsesmeny på veggen. Ikke minst så har de stappet scenen full av alskens flotte artister frem mot stenging. Datarock var et av mange band som ville vise hvor mye Garage har betydd for de, og da selvfølgelig med en konsert.

Moro er det også at Datarock kler det mye mindre sceneformatet såpass mye bedre enn det store. Det er jo nesten et paradoks at Datarock er blant de bandene som har greid å skape best stemning på Garage noensinne. I år er det bare Gallows som har greid drøyere stemning som jeg selv har sett i alle fall.

Jeg tror dessuten at de oppmøtte vil huske metallutgaven av den grisekjipe låten Maybelline fra debuten som ble levert denne kvelden – med Jonas Thire på trommer. Den var da om ikke annet morsom.

Og er ikke det litt av poenget? Visst sliter Datarock å fornye seg hva gjelder morsomheter, men på et show som dette på Garage så kommer Datarocks største styrke frem. Rekken med solide låter, låter som ikke blir jålet til med all slags unødvendig sirkus. I Used To Dance With My Daddy og Ugly Primadonna er rett og slett popklassikere. The Pretender er ikke langt unna heller.

Det er bare det at alt det rundt låtene begynner å bli gammelt for gjengen i røde joggedresser, og det begynner virkelig å bli på tide med et eller annet. En ny vri. Hva som helst.

Likevel passet det perfekt inn for anledningen, det er lov å begynne å være nostalgisk når Garage legger ned. Og det er nok en av få tilfeller Datarock kommer seg unna med å gjøre enda en av samme konserten igjen – ved å ha et nostalgisk perspektiv på det.

På den måten var det en perfekt kveld, men det var like mye Garage sin fortjeneste som det var Datarock sin.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Watch - Vacuum

(Lizard)

Førsteklasses progrock som svinger fra det skjønneste og mest henrivende vakre til de mørkeste og mest skremmende understrømmene i følelsesregisteret.

Flere:

Magnet - On Your Side
Okkervil River - The Stage Names