Kongsberg Jazzfestival: Atomic
EnergiMølla, 060706. Tema avløser tema, improvisasjon avløser improvisasjon. Umiskjennelige Atomic.
Del på Facebook06.07.06
Det store overraskelsesmomentet har lagt seg, diskografien begynner å telle noen plater, og antall konserter på norske scener begynner å overstige det normale for et relativt ungt jazzband.
Det er kanskje derfor EnergiMølla bare er sånn passe full denne gangen. Første konsert de gjorde på EnergiMølla for to år siden kunne skilte med et mye hetere og mer flertallig publikum. Og et mye hetere band...
Atomics siste album, Happy New Ears!, viser flere sterke nye komposisjoner, men er ikke et skritt i noen ny kunstnerisk retning siden Feet Music eller live trippelboksen The Bikini Tapes.
Det er fremdeles pianist Håvard Wiik og saksofon/klarinettist Fredrik Ljungkvist som er bandets primære låtskrivere. Formelen med åpningstema, improvisasjon, melodi, og tema, som avløser hverandre i forskjellige rekkefølger er ikke nødvendigvis veldig spennende lenger. Men det funker. 
Det som riktignok er spennende er når de fem stemmene i bandet hver for seg trer ut av kollektivet og gjør sine solostrekk - det foregår som oftest på et svært høyt nivå. Som på denne kvelden.
Dette er med andre ord ikke et band som tar store sjanser kreativt sett, men det trenger ikke å være noe poeng. Det trylles stadig fram sterke låter fra Atomic-hatten, og de lykkes med å gjenskape noe av magien live.
Man kunne ønske at de greide det litt oftere enn denne kvelden, men uansett; den er en fryd å se fem så sterke individualister jobbe så godt sammen som en enhet. Og når det funker og driver på sitt heftigste er det lett å si seg enig selv når klisjestadiet forlengst er forbigått og panegyrien begynner å nærme seg de store høydene.
comments powered by Disqus
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
