Konsert: Animal Collective

John Dee, 16. oktober 2007: Dyrisk glede og ungdommelig glød fra Maryland.

Sist Animal Collective spilte i Oslo (Blå, 2004) leverte de en utagerende seanse tuftet på høy lyd, støyende elementer og krigsmaling. Det var fantastisk konsert – på godt eller vondt – for en ganske liten menighet. Da hadde de akkurat sluppet Sung Tongs, sitt hittil mest tilgjengelige album, men på scenen brøt de med de fleste strukturer og levde ut sine mest primale drifter.

Tre år senere har Animal Collective Feels og Strawberry Jam bak seg, som begge har fortsatt langs samme vei: Mer elektronikk, større låtfokus, bredere tilgjengelighet. Det var da heller ikke vanskelig å spore en viss spenning i luften på John Dee denne kvelden, for anledningen kloss utsolgt og med en del uventede personer som svinset rundt i lokalet. Dette var ukas ”it-happening” i Oslo.

Dyrekollektivet stilte for anledning i trioformat; Avey Tare, Panda Bear og Geologist (tror jeg), og instrumenteringen understreket bandets nåværende uttrykk. Her var det lite regulære instrumenter å se, men heller rytmebokser, tangenter, effektpedaler, en enkel tromme og tidvis en gitar. Dette brukte de til å skape en massiv vegg av lyd og et rytmisk fundert sett som inkluderte alt fra strenge techno-beats til afrikansk polyrytmikk. Med dette som bakgrunn lekte trioen seg med imponerende livsglede, der særlig vokalbruken stod i særklasse.

Nå har de kommet i den situasjon at de ikke bare spiller gjenkjennelige låter, men regelrette hits som burde fått det akk så rolige publikummet til å gå fra konseptene. Peacebone og en vridd utgave av Who Could Win a Rabbit står igjen som to klare høydepunkt fra en konsert som aldri havnet i det forutsigbare sporet. Det virket som de fremførte en rekke nye låter, og med det minnet de oss om at instinktet til disse dyrene heller er rettet mot fremtiden enn det som har vært. Slik står også Animal Collective for noe viktig i samtidig rock, ved å spille en type musikk der de avfeier gamle dogmer, tegner et nytt kart og står igjen med noe virker levende og utfordrende i 2007.

Animal Collective klarte ikke å holde fokus like sterkt under hele konserten, og særlig et lengre midtparti medførte at i hvert fall denne melder mistet noe interesse. Når de forente seg til en real jungle-happening til slutt, komplett med dyrisk chanting var akkurat det for lengst glemt.


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo