cover

Northern Exposure

Kenneth Ishak

CD (2003) - SellOut! / Popkid

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Powerpop

Spor:
The Help
How Have You Grown
The Amazing Parallels
Down the Isle
The Last Fall
We're the Same
Don't Turn This Down
Baby
Twelve

Referanser:
James Iha
Teenage Fanclub
The Posies
Ken Stringfellow
Beezewax

Vis flere data

Se også:
Everything Has Soul - Kenneth Ishak (2005)
Silver Lightning From a Black Sky - Kenneth Ishak (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Prøv med høyra neste gang, Kenneth!

Venstrehåndsarbeid fra den norske indiepopens framtidshåp.

Norsk indiepop har vel egentlig aldri vært det helt store? Jovisst har Bergen fostret mye bra pop, men har det ikke som regel vært mye mer pop enn indie når norske band har prøvd seg på denne sjangeren? Riktignok var den første plata til The Lionheart Brothers en utmerket shoegazer-plate, men de beveger seg jo i en helt annen retning nå. Nei, norsk indiepop er rett og slett ikke så mye å skrive hjem om. Uten et viktig unntak som må nevnes: Mossekråkene Beezewax har i flere år levert genretro indiepop av beste merke, med akkurat passe mye fuzz og skurr i gitarene, sanger som er søtere enn sakkarin og, ikke minst, et tjukt lag med teenage feel. På Oh Tahoe fra 2002 finnes opptil flere sukkertøy, sjekk for eksempel ut The Brighton Concorde og Yesterday Lied. Bak disse låtene står vår mann Kenneth Ishak, vokalist og låtskriver i Beezewax, og en mann Norge kommer til å få mye glede av framover, både med og uten andres fuzz i ryggen.

Men Northern Exposure, som er den foreløpig første av to soloskiver, er dessverre ikke det den kunne ha vært. For her har det gått litt fort i svingene, og det på tross av at Ishak ikke kan ha hatt så voldsom bråhast. Låtmaterialet er skrevet mellom 1999 og 2003. Northern Exposure er ganske enkelt en oppsamlingsplate, og det bærer den dessverre preg av. Lyden er tam, det litt rufsete preget gir like mye inntrykk av latskap som av sjarmerende rufs, og Ishaks ekvilibristiske vokalarbeid er til tider enerverende. Kanskje prøver han for hardt, for fraseringen har en tendens til å bli noe anstrengt. Forsøket på å skape intensitet i låtene fører dessverre til at man som lytter må opp til overflaten og gispe. Låtene kunne ganske enkelt ha trengt mer luft, fått leve et mer bedagelig liv. Mer piano og mindre gitar for eksempel, det hadde gjort seg.

Nøkkelen i et enmannsprosjekt som dette er låtskrivingen. Den sitter bare glimtvis. Don't Turn This Down er et fantastisk lysglimt, en liten ensom gåsedunfjær av en sang som visstnok skal ha blitt skrevet på tre minutter, og som Ishak etter sigende ikke engang er spesielt fornøyd med. Den er florlett, vâr og guddommelig melodiøs. Have You Grown er heller ikke verst. Her fungerer balansen mellom gitar og sang bedre enn ellers, Ishak presser ikke stemmen sin unødvendig, men lar den skinne i all sin barnlighet. En barnlighet som imidlertid ikke svekker inntrykket av at stemmen har masse krutt. Ishak er best når dette kruttet får ligge ubrukt, og kun kan anes som en mulighet. I slike stunder fungerer det bra, ja på sitt beste så bra at det til og med minner om Smashing Pumpkins-gitarist James Ihas undervurderte soloskive Let It Come Down.

Det blir altså altfor ofte "nesten" på denne plata. De fleste sporene sklir forbi som gamle lokaltog, man registrerer at de har kjørt inn i øregangene, men har helt glemt hvor de skulle. Etter en runde er det nesten bare Don't Turn This Down som sitter igjen i hukommelsen, og et klart inntrykk av at Ishak kan så mye bedre. Men nettopp derfor, og fordi Northern Exposure ikke gir seg ut for å være noe mer enn det den er, nemlig en brokete samling sanger spilt inn i kjelleren hos Ishak, så tilgir vi gjerne. Men vi håper at han på neste soloplate, som kommer i januar 2005 og er et "Kenneth går amok i studio"-prosjekt, ikke bare bruker venstre, men også høyre hånd. Ja, bruk begge hendene, Kenneth!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus

(Naked Lemming)

Gjør deg klar for en unik opplevelse: Ti spor som kommer til å ta deg med til merkelige steder der få mennesker har vært på mange år!

Flere:

The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler Society
Harmonica Sam - Rocker No.1