cover

Who's Your New Professor

Sam Prekop

CD (2005) - Thrill Jockey / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Post-rock / Bossanova / Soul / Jazzpop

Spor:
Something
Magic Step
Dot Eye
Two Dedications
Chicago People
Little Bridges
A Splendid Hollow
C + F
Neighbor to Neighbor
Density
Between Outside

Referanser:
The Sea and Cake
Tortoise
Burt Bacharach
Jim O'Rourke
Phoenix

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Parasoll

Så ble det sommer likevel da, 2005. Velkommen skal du være.

Ved første, raske blikk kan omslaget på Who's Your New Professor minne om en eller annen tettpakket klynge med hvitkalkete hus som strekker seg ned mot Middelhavet og dypper tærne i vannet.

Ved første, raske lytt kan innholdet på Who's Your New Professor virke forgjengelig og distansert. Musiker, maler og fotograf Sam Prekop har tjenestegjort i det milde Chicago-bandet The Sea and Cake i en årrekke, og de avrundede kantene og det myke uttrykket hans er ikke laget for å skremme noen.

Ved nærmere ettersyn består omslaget av sammenklipte bokstaver, i en kodeform som Russell Crowe sikkert kan knekke raskere enn meg. Den fragmenterte uorden står i kontrast til det rolige skogsbildet inne i omslaget - en detalj som ikke er helt uvesentlig for innholdet på Prekops andre soloplate: Det abstrakte/moderne henger sammen med det konkrete/tidløse her hvor grensene mellom hvit manns soul, rendyrket pop, tilbakelent jazz og lat post-rock er diffuse. Archer Prewitt, Prekops makker i Sea and Cake, leverte en strålende soloplate tidligere i år (Wilderness, 2005), skjønt hans linjer var tegnet med rettere strukturer. Det er Prekop som i første rekke bærer bossarytmene, jazz-innflytelsen, den omfavnende, coole vokalen som aldri heves, duften av sommer; der Prewitt er mars, er Prekop mai. De to herrene utfyller hverandre godt i sitt band, men det er uansett ikke til å stikke under en stol at det er Prekop som fører videre dette karakteristiske uttrykket til The Sea and Cake.

Som soloartist virker han enda mer avslappet enn i bandformat (vær vennlig å sjekk ut hans selvtitulerte debut fra 99). Selv om det er noe ettertenksomt, eller nostalgisk, over stemningen han bringer til torgs, så er det ikke noe ensomt over hans soloplate. Prewitt bidrar litt her også, tortoisene John McEntire og Rob Mazurek er med, Chad Taylor fra Chicago Underground og Josh Abrams (Town & Country) likeså. Til sammen har disse vært involvert i omtrent 600 plater, og vet hva de holder på med. Kanskje derfor Pre denne gangen ikke hadde skrevet låtene ferdig på forhånd, men bestemte at musikerne selv skulle jobbe frem tekstens kledning. Dette er artister som kjenner hverandre godt og har ørene og følelsene på rett sted. De nærmer seg materialet med omhu, og spiller uanstrengt og lett over Prekops gjenkjennelig pustende stemme. Mazureks kornett er alltid skinnende, det samme kan man si om Taylors lette beat og Abrams' bass. Det er ikke nytt land disse menneskene trekker mot, signaturen er velkjent og i blandingsforholdet mellom hvert av de overnevnte band kommer alle til en viss grad frem.

Sam Prekop var bestemt på å dreie musikken inn mot nye horisonter denne gang, noe vekk fra de karibiske strendene som har vært rytmefundament tidligere. Den bebudede kursendringen er ikke veldig kraftig, men det kan nok være riktig å si at bossa-elementene har blitt tonet noe ned, mens det florlette draget som holder låtene akkurat over bakkenivå har blitt enda klarere. Men det er ikke noe fremmed ved Who's Your New Professor. Det er ingen skarpe kanter å gripe tak i her. Det er ikke et grovt underlag man kan sette seg på. Men det er heller ikke noe motstandsløst eller såpeglatt over materien. Det er noe av dette uhåndgripelige luftige som gjør at Prekop er en artist det er lett å komme tilbake til. Bak de tilsynelatende lett svaiende låtene finnes en detaljerikdom som gjør at platen ikke bare egner seg som parkmusikk, men også til fortrolig lytting. Det er likevel ikke det viktigste. Låtene er uten binding eller forankring, og kan forsvinne videre opp i luften et øyeblikk, drive opp mot skyene, de forsvinner kanskje til og med et øyeblikk, men de vender alltid tilbake når du ønsker det. Denne løse stilen er faktisk Prekops styrke. Dette er ikke musikk man absolutt må trenge inn i, det er ikke alltid nødvendig å gjøre annet enn å ta av seg på beina, senke skuldrene og la seg drive med i 40 minutter.

Sam Prekop overrasker nok ingen i 2005. Men han evner å gi deg hjemlengsel etter steder du aldri har vært: Nassau. Porto. Santa Cruz. Steder der man kan tusle mellom hvitkalkete hus og kjenne brisen fra havet, eller bare ligge dorskt under en parasoll og høre bølgene vaske inn mot stranden i takt med musikken du hører et sted i det fjerne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motif - Expansion

(Aim)

De unge nordiske jazz-kometene i Motif er på vei inn i stratosfæren med lysets hastighet, og de kan slå ned et sted i nærheten av deg.

Flere:

The Megaphonic Thrift - Decay Decoy
Safariari - Zebra Knights