cover

Mass Appeal - The best of Gang Starr

Gang Starr

CD (2006) - Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap

Spor:
Manifest
Step in the Arena
Put Up or Shut Up
Skills
Code of the Streets
Ex-Girl to Next Girl
Soliloquy of Chaos
The Militia
Above the Clouds
Check the Technique
Royalty
Lovesick
Take It Personal
Now You're Mine
Just to Get a Rep
B.Y.S.
Mass Appeal
DWYCK
Natural
Tha Squeeze

Referanser:
Public Enemy
Boogie Down Productions
Rakim
Main Source

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


And so, you will know the meaning of the Gang Starr; Guru with the mic and Premier raise the anchor

Østkystens dyktigste tospann gir ut sin andre samler, men leverer et så kvalitetssikret produkt at det er verdt en hyllest ekstra.

På tampen av 80-tallet vokste det frem to talentfulle unge menn innenfor hiphop-scenen.

Oppvokst i de mindre lukrative delene av Brooklyn gikk Keith Elam alias Guru og Chris E. Martin alias DJ Premier livets skole i det segrerete samfunnet, oppfostret av pioneerer som Run-Dmc, Scott La Rock, Krs-One og Lord Finesse var Gang Starr med på å bryte veg fra old school til mid-school i hiphop.

Det var Premier som sammen med Pete Rock og Large Professor begynte å bruke jazzsamples i stedet for soul/funk samples, som allerede på denne tiden var et velkjent fenomen. Etter at Dr. Dre og hans produsentkompanjonger på vestkysten introduserte verden for det klubbvennelige g-funk konseptet forsvant Premier og Guru enda lengre ned i jazzkatalogene for å finne kommersielle og vellydende samples som kunne konkurrere. Premier endte opp som en av 90-tallets fremste beatsnekkere og har oppdrag fra store navn som Notorious B.I.G, Jay-Z, og Snoop Dogg på CVen. Som om ikke det var nok forstret rap-kollektivet Gang Starr anerkjente navn som Big Shug, Jeru the Damaja og ikke minst Nasir Jones. Gang Starr kan derfor hevde å være et av hiphopens definitive navn.

Mass Appeal er en samling av Gang Starrs beste låter, fra en katalog som spenner fra 1989 frem til 2003. Det beste materialet her er allikevel hentet fra de tidlige albumene, det glimrende trekløveret Step in the Arena, Daily Operation og Hard to Earn viser Guru og Premier som banebrytende hiphop-pioneerer.

Finurligheten ved Gang Starrs lange karriere er at man praktisk talt kan føle Premiers selvtillit vokse, og merke hvordan han stadig perfeksjonerer sine produksjoner opp imot Guru. Guru på sin side holder mikken tett til sinnet og fokuserer maks på å spytte gode historier. Mass Appeal viser derfor et riktig bilde av Gang Starr og hvorfor de oppnådde den posisjonen de fikk. Låter som Take it Personal, Code of the Streets og ikke minst Just to Get a Rep er udødelige hiphop-klassikere. De har her fått en mer moderne innpakkning her, men det er allikevel umiddelbart Gang Starr.

Med Moment of Truth (1998) begynner bandet allikevel å falle fra hverandre. Selv om albumet ga dem et kommersielt gjennombrudd er Primos sound i ferd med å bli for karakteristisk, dessuten hadde han nok av andre oppdrag å holde sammen. Gang Starr kom etterhvert i andre rekke. Gurus stadige mishandling av sin egen kropp med diverse sentralstimulerende midler førte til at han etterhvert ble relativt paranoid.

Gang Starr sopte heller aldri inn de helt store lønnutbetalingene tross for gode salgstall. Dette ble etterhvert Gurus brutale undergang, og etter at Gang Starr ble stadig sjeldnere å se i studio opprettet han et gatealias kalt Baldhead Slick'n the Click som var et slags forsvar mot det kommersielle imaget han hadde bygget seg gjennom suksessen med Jazzmatazz - det var kvalitetssikrete produkter, men de ga aldri følelsen av den Guru man ble kjent med gjennom Gang Starr. Baldhead Slick var et forsøk på å henge med i tiden, men viste i stedet frem Guru som den forbigåtte og bitre artisten han hadde blitt. Den sultne, forsvarsklare mc-en som fortalte historier om livets skyggesider, men bygget håp hos sine lyttere, var for lengst død.

Mass Appeal innehar derfor noen av Gang Starrs nyere låter hvor Premiers produksjoner fremdeles er fantastiske, men hvor Gurus rutine på mikken har blitt hans største nemesis, han ramler inn i et repetitivt rap-univers hvor han gjenbruker mye av sitt tidligere materiale for å si noe han forsåvidt allerede har sagt. Nyere låter som Above the Clouds og The Militia viser derfor en slakkere Guru som blir begravd av sultne gjesteartister. Bonussporene på platen virker også litt som krampeaktige unnskyldninger for at de faktisk må gi ut nok et best of album i stedet for nytt materiale - og låtene er allerede utgitt på den japanske utgaven av The Ownerz.

Men best-of album kan allikevel ha en form for intensjon, og noen slike plater viser grupper fra den riktige og beste siden. Når det gjelder produksjonen på Mass Appeal er den selvsagt fra øverste hylle. Premier har gjort få absolutte bomskudd i sin karriere, og her har Gang Starr sortert ut noen av de som ble inkludert på den forrige samleplaten Full Clipse. Full Clipse var deres forsøk på å vise at de fremdeles var relevante for scenen fordi de hadde en respektert låtkatalog, men etter floppen med The Ownerz-albumet og Gurus soloalbum Guru version 7.0 virker det som om Gang Starr har innsett at deres materiale må brukes til noe annet.

Tross inkluderingen av to låter fra The Ownerz virker det som Premier og Gurus fokus på det eldre materialet med dette samlealbumet vil vise dagens rappere hva en outsiderscene med et nåløye av en økonomisk åpning er blitt til, og hvordan de selv var med på å gjøre den til det.

Hiphop er et blitt musikalsk problem, ikke bare for de kapitalistiske overhodene som stadig slipper slakkere MCs til, men også for de aldrende artistene som sitter i sine respektive hjem i Hollywood og ser hele deres scene rase sammen innenfra.

"Hiphop is dead" rundet Nas av 2006 med å si, ingen revolusjonerende kommentar i seg selv, men om du vil høre hvordan hiphop ble et sentralt musikalsk produkt av det postmoderne samfunn er Mass Appeal en samling som representerer alt det beste ved hiphop - og det beste ved musikk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Bulletproof Wallets

(Epic)

En gang i tiden var Wu-Tang banebrytende. Dømmer man ut fra GFKs nye plate har de gått over til å lage helt vanlig, rett fram jævlig bra musikk.

Flere:

Archie Bronson Outfit - Coconut
Katatonia - Viva Emptiness