cover

We Found the Beach, Where is the Ocean?

Professor Pez

CD (2005) - Galant

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop

Spor:
We Are a Team
The Perfect Test
What Do You Do?
Imperial Airways
Three Persons
My Friend Had a Band
Singing Computers
Amputations Made Them Feel Again
Valiamonte Bay
Underwater Islands
Zeppeliners
Heavy Bears
Wolfman
Due to the Pop
Golden Technology Bowling Suit
Looking at Stars

Referanser:
Apples In Stereo
Astroburger
Guided By Voices
Yo La Tengo

Vis flere data

Se også:
Let Us Follow the Evil Balloon - Professor Pez (2004)
Let Us Follow the Evil Balloon - Professor Pez (2004)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Apples Guided By Tengo Burger

Andreplaten til Professor Pez spinner videre på mye av materialet fra debuten, og minner mer og mer om en overdose godteri.

Da jeg anmeldte Professor Pez' debutplate for cirka et og et halvt år siden beskrev jeg dem som "godt, men blandet". Jeg hamret litt på naivismen deres, og påpekte hvor hyggelig det var med drøssevis av ulike instrumenter på mange av sangene. Årsaken til at jeg var så positiv kan nok skyldes en viss post-by:Larm-fatigue, hvor dølle gjennomsnittsband hadde tytt ut av PA-anlegg over hele byen på desperat jakt etter en platekontrakt i nesten en uke til endes. Professor Pez sto for et mindre anmassende uttrykk, og leverte en plate som pirket bransjefolket høflig på ryggen og ba dem på litt barnlig snop, parallelt med at mindre distingverte orkestre kjørte på med piker, vin og sang i jakten på Kontrakten.

Siden Let Us Follow That Evil Balloon virker det som om Professoren har fått los på bransjerepresentanter fra godteri-industrien, og dagen etter Halloween kunne lokale medier rapportere fra en Pez-sponset kosetime med bandet, hvor headlineren ble at trommis Mads Hatlevik hadde forspist seg på de søte, små. Dette sier mer om lokalpressens fokus enn om platen, som ble viet noe rundt 400 tegn og et terningkast 4 i spalten under forspisnings-storyen.

Så hva er det egentlig å si om We Found the Beach, Where is the Ocean? Neigu ikke så mye. Når man er fan av et band, slites man alltid mellom ønsket om at de skal fortsette på samme musikalske stier som de har gjort tidligere, og det behovet som før eller siden melder seg for en grad av fornyelse, hvor enn ødeleggende det kan være for imaget som allerede er bygget opp.

Når man er moderat interessert, derimot, lytter man eksplisitt etter fornyelsen, endringen; det er selve potensialet man har sett tidligere man håper skal slå ut i fullt flor denne gangen. Nå er det riktignok ikke slik at jeg så debutplaten til Professor Pez som en rosehage like før blomstringen, men jeg mente så absolutt at det var endel sanger som ga håp om noe... annet, mer spesielt. Problemet jeg begynner å få med Professor Pes (pun intended) er at det er generelt. Hvis man setter seg ned og hører gjennom to Astroburger-plater, en Apples In Stereo-plate og en Guided By Voices-plate, vil man etter hvert ha bygget seg opp en løs ide som har litt av alle bandene i seg, men ikke så mye mer. Denne ideen heter Professor Pez.

Når denne ideen blir satt ut i livet, får vi sanger som åpningskuttet We Are a Team, som på mange måter oppsummerer resten av platen med sitt halvcatchy popriff og vitale taktomslag. På The Perfect Test inkorporeres en trompet som fungerer fin-fint, før fløyten kommer inn på What Do You Do, og Real Ones-strykeren melder sin entré på Imperial Airways, som kanskje er platens sterkeste spor, med et fengede komp og finfint refreng. Etter dette er det imidlertid ikke så mange overraskelser igjen, og de litt masete tekstene om rare små fenomen, som de syngende datamaskinene, sigøynerbarna som vinker til zeppelinerne og de dansende bjørnene i de gigantiske skogene, begynner jeg rett og slett å få litt nok av Professor Pez.

På plussiden er det jo fortsatt et sympatisk, stilrent og fremfor alt hyggelig lydbilde man møter på We Found the Beach, Where is the Ocean?, med lekker innpakning, flotte vokalharmonier og et vell av ulike instrumenter i lekent samspill. Flinke musikere, variert instrumentering og pen design til tross: jeg tror jeg vet hvordan Mads følte seg etter et ufornuftiginntak av godteriet på plastdispenser.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thomas Dybdahl - Science

(Universal)

Hausten er her. Dybdahl er her. Men er ikkje graset litt grønare? Og har ikkje fyren laga si beste plate tru?

Flere:

Motif - Expansion
Loscil - Triple Point