Matters Of Love And Nature

The Lionheart Brothers

CD (2011) - Racing Junior / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Urbane hippies

Steget fra de perfekte poplåtene til de perfekte antipoplåtene er kortere enn man skulle tro.

Av Øyvind Rones

28.01.2011

Hva gjør man etter at man har laget en aldri så liten klassiker av en pop-perle? Tross ekstremt mye positiv buzz rundt Dizzy Kiss føles den fortsatt nesten oversett, og å skulle lage en ny plate med fullblods poplåter på samme måte hadde vært umulig og nesten urettferdig. Så hva gjør man?

Jo da lager man det stikk motsatte.

Når det er sagt så er konturene av Dizzy Kiss og identiteten til The Lionheart Brothers svært intakt. Det er som de faktisk har spilt inn seks nye poplåter og dyppet opptakene i et hav av hallusinogener og psykedeliske effekter. Hardest har det gått ut over The Drift, som har blitt et mektig og støyete verk som på ingen måte inviterer alle og enhver inn, men som er en kontant og insisterende affære. Det er det ikke ofte man kan si om nesten elleve minutter lange låter. Det fortjener denne gjengen kudos for, og mer skal det bli.

Denne endringen man merker ganske kjapt skyldes i all hovedsak den eksistensielle krisen The Lionheart Brothers havnet i da dette tredje albumet skulle lages. Alle band med litt selvrespekt havner vel i en eksistensiell krise på ett eller annet tidspunkt, så jeg vil tro dette bare var sunt. Lange repetitive partier med spøkelser i mikrofonene er aldri å forakte, og når det krydres med finslipte popstykker som The Desert så blir det hakket mer spiselig i lengden også.

Første single ble altså The Desert, og det var kanskje ikke så rart når man hører gjennom albumet. Det er her smulene fra Dizzy Kiss henger igjen mest, og selv om dette er mange lag tykkere og føles en god del mer massivt enn det noen gang har gjort før.

Det nesten litt rare med dette er at The Lionheart Brothers fungerer bedre som en naturlig forlengelse av det Serena Maneesh startet på Fixxations og Zurück enn det de kanskje har gjort selv, i alle fall med tanke på en naturlig videreføring. Det er for all del pop, men strukturene er frie og kompromissløse på alle de riktige måtene. Slektskapet er ikke til å stikke under en stol, men det er tydeligvis en greie som gror godt her til lands. Det er faktisk helt greit.

The Lionheart Brothers har uansett lagt hjerte og sjel inn i denne platen, og det har gjort at hver eneste låt representerer noe rent, noe komplekst og noe enda mer dramatisk – dramatisk nok til å være litt creepy iblant. Mysteries for eksempel, et perfekt eksempel på nettopp dette. Poplåtene som det tas utgangspunkt i her er møysommelig svøpt i de fineste slør av kraut og psykedelia. Og det, det er en jævlig fin greie.

Den som sa at man ikke kan få i pose og sekk kan ta seg en bolle.

Groovissimo

Sleepy Sun - Fever

Øya-aktuelle Sleepy Sun har sluppet sitt andre album, nok en god grunn å dukke opp i Middelalderparken også i år.

Flere: