cover

Cease to Begin

Band of Horses

CD (2007) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Is There a Ghost
Ode to LRC
No One's Gonna Love You
Detlef Schrempf
The General Specific
Lamb on the Lam (in the city)
Islands on the Coast
Marry Song
Cigarettes, Wedding Bands
Window Blues

Referanser:
Iron & Wine
Mercury Rev
My Morning Jacket
Built to Spill

Vis flere data

Se også:
Everything All the Time - Band of Horses (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Cease to begin?

Etter at Mat Brooke ramlet av hesteryggen har Horses mistet sin mytifiserte magi og blitt redusert til middelmådig referanserock.

Det var vinteren 2006, og jeg lå godt innpakket i min egen sørgmodige melankoli i en skitten leilighet på Grünerløkka. Studiene hadde tatt fullstendig knekken på meg, og jeg hadde valgt å bruke 2006 som et jobbår. Men det var ingen jobb å oppdrive, og fryseren ble stadig tommere mens mitt indre blødde sakte mot en stille undergang. Lånekassen passet på å sende meg uønsket post ved siden av alle de glade inkassobyråene, og kvinnen jeg holdt høyest på denne jord, hun lå like godt hos noen andre.

Det var en av de kaldeste vinternettene jeg ved en tilfeldighet kom over låten The Funeral av en gruppe originalt kalt Carissa's Wierd og den gjorde noe helt spesielt for meg. Den fikk meg til å føle meg både død og levende på en gang. Jeg drasset rundt i vinterkulden lett dansende, og det tok ikke lang tid før hele albumet Everything All the Time fylte ørene og månedene mine med et merkelig mørkt solskinn. Et solskinn som hjalp meg opp og ut av meg selv.

Jeg begynte derfor prosjektet med å piratkopiere opp albumet til bortimot alle jeg så. Tilfeldige forbipasserende såvel som venner og familie, og jeg oppdaget til min forskrekkelse hvilken appell og genuin effekt albumet hadde på lytterne, og det fikk meg til å føle meg som en del av et større selvmedlidende felleskap. Når årskåringene falt i musikkpressen var Band of Horses representert nesten overalt, her hos groove ble den årets skive.

Å si at forventningene til Cease to Begin var høye er mildt sagt unødvendig.

Men så hendte det noe med Band of Horses. Den ene delen av deres kreative tospann Mat Brooke trakk seg ut allerede før Everything All the Time var et kommersiellt faktum. Han forsvant ut i skyggene, virket ganske likegyldig til hele prosjektet og startet istedet opp sitt eget band Archieves. Hva som utløste bruddet kan jeg kun spekulere i, men at nåværende frontperson Ben Bridwell hadde en dominerende plass på albumet er mer enn tydelig. Når Band of Horses anno 2007 står på egne ben, igjen med Built to Spills suksessprodusent Phil Ek i ryggen, kunne man tro at det skulle nå uante høyder igjen. Dessverre er ikke dette et faktum.

Allerede innledningsvis virker bandet kreativt stillestående. Phil Ek har, i motsetning til forrige album, klart å redusere bandets lydbilde til en blåkopi av hans tidligere produksjoner med Built to Spill, og Bridwells tekst er mildt sagt repeterende over temaet: When I lived alone, is there a ghost in my house? Så står låten i realiteten igjen, kun med den unike vokalen. Og hvor unik er den egentlig?

For ettersom Cease to Begin setter fart på tvers av det amerikanske musikklandskapet, hoster de stadig opp flere klisjeer av hatten. No One's Gonna Love You er en rett frem råtten kjærlighetssviske hvor Bridwell på sitt beste forsøker å overdøve arrangementet med å repetere vokalteknikkene han allerede har slitt så voldsomt på de to første låtene. Tekstene har blitt redusert fra å være motstående refleksjoner på det allmennes liv, død, kjærlighet og samfunn til å bli tekstforfatters egne spøkelser som sakte men sikkert kommer krypende ut av skapet for å bli pulverisert av Band of Horses arrangement. Det er ingen mystikk her lengre, alt er bare endeløse åpne sår og overdådig vokal.

Det er allikevel noen lyspunkter her. Detlef Schrempf og den avsluttende Window Blues virker noe mer engasjert og bevarer noe av den gamle Horses magien. Bridwell er best når han får ligge å flyte oppå arrangementet og ikke blir nødt til å skrike ut over haugevis med gitarer og trommer. Men når sant skal sies så er de beste låtene på dette albumet allerede blitt gjort utrolig mye bedre på bl.a Iron & Wines`, Sheperds Dog og The Shins' Wincing the Night Away; begge to album med mange skritt i riktig retning, nemlig fremover.

Bridwell, Ek og Band of Horses derimot tar noen steg tilbake. De legger seg bakpå deres referanser og skriver istedet dårliger tekster, dårligere melodier og til tider høres vokalen ut som karaoke versjonen av My Morning Jackets Jim James. Enkelte vil nok hevde at arrangementet høres mer modent ut denne gangen, men for meg blir totalheten mer konvensjonell og innrammet. At det skulle gå så galt allerede på stallguttenes andre album var det vel svært vanskelig å forutse. Jeg øyner allikevel et håp for gruppen om de får stå friere på egne ben, ønsker å kreativt uvikle sitt eget lydbilde og forventningene senkes betraktelig.

For slik det høres ut nå så har enten Band of Horses blitt mye dårligere, eller så har jeg det mye bedre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wilco - Yankee Hotel Foxtrot

(Nonesuch)

Dagens tekst: hvis du bare skal ha en plate i år, så er det ingen vits å utsette kjøpet.

Flere:

Diverse artister - If I Make It Through Christmas
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy