cover

Cease to Begin

Band of Horses

CD (2007) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Is There a Ghost
Ode to LRC
No One's Gonna Love You
Detlef Schrempf
The General Specific
Lamb on the Lam (in the city)
Islands on the Coast
Marry Song
Cigarettes, Wedding Bands
Window Blues

Referanser:
Iron & Wine
Mercury Rev
My Morning Jacket
Built to Spill

Vis flere data

Se også:
Everything All the Time - Band of Horses (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Cease to begin?

Etter at Mat Brooke ramlet av hesteryggen har Horses mistet sin mytifiserte magi og blitt redusert til middelmådig referanserock.

Det var vinteren 2006, og jeg lå godt innpakket i min egen sørgmodige melankoli i en skitten leilighet på Grünerløkka. Studiene hadde tatt fullstendig knekken på meg, og jeg hadde valgt å bruke 2006 som et jobbår. Men det var ingen jobb å oppdrive, og fryseren ble stadig tommere mens mitt indre blødde sakte mot en stille undergang. Lånekassen passet på å sende meg uønsket post ved siden av alle de glade inkassobyråene, og kvinnen jeg holdt høyest på denne jord, hun lå like godt hos noen andre.

Det var en av de kaldeste vinternettene jeg ved en tilfeldighet kom over låten The Funeral av en gruppe originalt kalt Carissa's Wierd og den gjorde noe helt spesielt for meg. Den fikk meg til å føle meg både død og levende på en gang. Jeg drasset rundt i vinterkulden lett dansende, og det tok ikke lang tid før hele albumet Everything All the Time fylte ørene og månedene mine med et merkelig mørkt solskinn. Et solskinn som hjalp meg opp og ut av meg selv.

Jeg begynte derfor prosjektet med å piratkopiere opp albumet til bortimot alle jeg så. Tilfeldige forbipasserende såvel som venner og familie, og jeg oppdaget til min forskrekkelse hvilken appell og genuin effekt albumet hadde på lytterne, og det fikk meg til å føle meg som en del av et større selvmedlidende felleskap. Når årskåringene falt i musikkpressen var Band of Horses representert nesten overalt, her hos groove ble den årets skive.

Å si at forventningene til Cease to Begin var høye er mildt sagt unødvendig.

Men så hendte det noe med Band of Horses. Den ene delen av deres kreative tospann Mat Brooke trakk seg ut allerede før Everything All the Time var et kommersiellt faktum. Han forsvant ut i skyggene, virket ganske likegyldig til hele prosjektet og startet istedet opp sitt eget band Archieves. Hva som utløste bruddet kan jeg kun spekulere i, men at nåværende frontperson Ben Bridwell hadde en dominerende plass på albumet er mer enn tydelig. Når Band of Horses anno 2007 står på egne ben, igjen med Built to Spills suksessprodusent Phil Ek i ryggen, kunne man tro at det skulle nå uante høyder igjen. Dessverre er ikke dette et faktum.

Allerede innledningsvis virker bandet kreativt stillestående. Phil Ek har, i motsetning til forrige album, klart å redusere bandets lydbilde til en blåkopi av hans tidligere produksjoner med Built to Spill, og Bridwells tekst er mildt sagt repeterende over temaet: When I lived alone, is there a ghost in my house? Så står låten i realiteten igjen, kun med den unike vokalen. Og hvor unik er den egentlig?

For ettersom Cease to Begin setter fart på tvers av det amerikanske musikklandskapet, hoster de stadig opp flere klisjeer av hatten. No One's Gonna Love You er en rett frem råtten kjærlighetssviske hvor Bridwell på sitt beste forsøker å overdøve arrangementet med å repetere vokalteknikkene han allerede har slitt så voldsomt på de to første låtene. Tekstene har blitt redusert fra å være motstående refleksjoner på det allmennes liv, død, kjærlighet og samfunn til å bli tekstforfatters egne spøkelser som sakte men sikkert kommer krypende ut av skapet for å bli pulverisert av Band of Horses arrangement. Det er ingen mystikk her lengre, alt er bare endeløse åpne sår og overdådig vokal.

Det er allikevel noen lyspunkter her. Detlef Schrempf og den avsluttende Window Blues virker noe mer engasjert og bevarer noe av den gamle Horses magien. Bridwell er best når han får ligge å flyte oppå arrangementet og ikke blir nødt til å skrike ut over haugevis med gitarer og trommer. Men når sant skal sies så er de beste låtene på dette albumet allerede blitt gjort utrolig mye bedre på bl.a Iron & Wines`, Sheperds Dog og The Shins' Wincing the Night Away; begge to album med mange skritt i riktig retning, nemlig fremover.

Bridwell, Ek og Band of Horses derimot tar noen steg tilbake. De legger seg bakpå deres referanser og skriver istedet dårliger tekster, dårligere melodier og til tider høres vokalen ut som karaoke versjonen av My Morning Jackets Jim James. Enkelte vil nok hevde at arrangementet høres mer modent ut denne gangen, men for meg blir totalheten mer konvensjonell og innrammet. At det skulle gå så galt allerede på stallguttenes andre album var det vel svært vanskelig å forutse. Jeg øyner allikevel et håp for gruppen om de får stå friere på egne ben, ønsker å kreativt uvikle sitt eget lydbilde og forventningene senkes betraktelig.

For slik det høres ut nå så har enten Band of Horses blitt mye dårligere, eller så har jeg det mye bedre.

comments powered by Disqus

 



Jørgen Angvik
2007-10-15

"For slik det høres ut nå så har enten Band of Horses blitt mye dårligere, eller så har jeg det mye bedre."

Jeg er riktignok noe inhabil i denne diskusjonen i og med at jeg jobber med distribusjon av platen, men sjelden har jeg vært mer uenig i en anmeldelse og dens anmelders vurdering av kvaliteten på et album. Jeg velger å ikke ty til disseksjon, men nøyer meg med å si at etter min mening er vurderingen av platen det reneste sprøyt og at din lille konklusjon er det nærmeste du kommer et fornuftig utsagn i teksten din.

Bra for deg i så fall, i dette tilfellet svært dårlig for hesta.

Arild N
2007-10-16Blant årets sterkaste

Spør du meg er dette blant årets sterkaste utgjevelsar, muligens den aller beste også. Unødig då å påpeike at eg er totalt ueinig med di tekst, men du skal i det minste ha skryt for ein ting: Sjølv om du har litt sansen for låta unnlot du i alle fall å nevne at Detlef Schrempf var ein tysk basketspelar for Seattle Supersonics på 90-tallet.

For dette er visst så "sentral" informasjon å få med i ein anmelding at både Dagbladet, ABC Nyheter, Dagsavisen, Nettavisen osv må presse det med i sine kortfatta vurderingar. Når så denne obskure infoen (funnet på Wikipedia) er på plass bestemmer ein seg for at nettopp Detlef er den beste låta, kladdar på bittelitt tekst framfor og bak og sender inn til tabloidredaksjonen.

Resultat: alle anmeldelsane blir prikk like og einaste ein vagt erindrar om plata er noko om han basketstjerna.

Tidsparande, men veldig sløvt.

Peter
2007-10-16

Nå skal ikke jeg påberope meg enorme kunnskaper om musikk og ditto musikkreferanser, men å påstå at Band of Horses og Iron&Wine er to sider av samme sak må vel sies å være rimelig langt bak mål. Hvis en ser tilbake på hva Sam Beam har gjort med Iron&Wine så langt, vil jeg påstå at det er rimelig langt unna hva Band of Horses sysler med om dagene. Greit nok at han har gjort en rimelig radikal endring med The Shepherd`s Dog og med det nok beveger seg mer inn mot midten av den etterhvert så brede indierock sjangeren, men jeg vil fremdeles påstå at det er uforenelige forskjeller både i stil og lydbilde.

Men man skal vel aldri undervurdere effekten av noen kjappe referanser i en ellers middelmådig musikkanmeldelse...

Kjetil
2007-10-17

Jeg er og klin uenig og fatter ikke denne anmeldelsen. For jeg elska The Funeral vanvittig lenge, og nå elsker jeg førstesporet på den nye skiva, samt "No One's Gonna Love You"! Skjønner ikke at du kan kalle sistnevnte "råtten".

Stein
2007-10-17Detlef Schrempf...

...var godt representert i min samling av NBA-kort da jeg var 10-12 år gammel. Derfor skvatt jeg og flirte da jeg så navnet hans i låtlista, og derfor valgte jeg å nevne det i anmeldelsen min (ABC Nyheter).

Ellers er jeg i stor grad enig med Floor, denne plata er i for stor grad generisk og taggløs indie som framstår som dårlig imitasjon av f.eks. The Shins, Death Cab for Cutie og Built to Spill.

Tore
2007-11-11

Denne anmeldelsen har totalt bommet på målet, kanskje du skulle gi oppgaven i å anmelde dette albumet til noen andre? Dårlig å ljuge for å få en dramatisk effekt, eller delte du faktisk ut forrigealbumet til fremmede på gaten? Hvis du var så voldsomt engasjert i den forrige platen, kan da ikke denne være så gæærn, den er jo mye mer variert og gjennomført enn den forrige. Når jeg hørte gjennom Everything all at the time ble mye blandet i en suppe, mange fine enkeltlåter, ja, men den klarte ikke å holde på oppmerksomheten hele albumet ut. Her skiller hver sang seg mer ut, men helheten beholdes. Ja, det ligner på Built to spill i enkelte partier og i lydbildet, og vokalen høres fremdeles ut som Jim James, men det var da vitterlig også saken på det forrige albumet. Iron & Wine er jo også en latterlig sammenlikning. Dette ligger milevis fra hans musikk, og var de to første albumene hans så forskjellige? Ingen klager på at sonic youth ikke forandrer seg, vi liker de der de er, slik som Band of Horses.

André
2007-12-23

Hadde tenkt å skrive et langt innlegg, men bruker heller tiden på å nyte favotittsnacksen min: svisker....

No One's Gonna Love You er en rett frem strålende kjærlighetssviske !!!

Tor Hernan Floor
2007-12-23

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke kommentere denne debatten når jeg etter et utall av gjennomlyttinger ikke ser ut til å komme noe nærmere en forståelse av hvorfor dette er ei bra skive fra hesteguttene. Samtidig er jeg mer enn villig til å innrømme at det finnes mange andre i groove-stallen som kunne gjort denne anmeldelsen annerledes, bedre og antagelig mer tilfredsstillende for de leserne som er så fryktelig uenig med meg.

Allikevel er det da en gang slik at man hører hva man hører, man ser hva man ser, og jeg skrev nå bare hva jeg følte denne plata gav meg gjennom disse sanseintrykk. Og det er nettopp følelsene som jeg mener uteble i møtet med denne skiva, som jeg ettertrykkelig forsøkte å beskrive ved å omtale mitt lidenskapelige forhold til den forrige skiva så detaljert, Cease to Begin ble aldri det samme, for meg.

Så kan man spørre seg om anmeldelser burde være så subjektivt utleverende som denne, men det er forsåvidt en annen debatt. For meg var og forblir Cease to Begin en skuffelse, det betyr derimot ikke at jeg ikke vedkjenner meg Band of Horses som et av de mest spennende bandene jeg lyttet/r til i fortid og fremtid.

Så til alle dere som er uenig, jeg beklager på det varmeste at jeg har sparket under beltestedet, og anbefaler derfor dere å lese andre anmeldeser som roser denne skiva til himmels, det er nok av de. Ellers takker jeg ydmykt for all lesning av ting jeg skriver, og all tilbakemelding som gis, kanskje vi er enige om andre ting? Mvh.

JEG
2007-12-27

"Ghost"-låta fra sisteplata er steintøff, en oppvisning i rå og energisk rock bygd på noen få mystiske tekstlinjer. Herrligt!
Ellers mange sterke låter her, et friskt pust i mørketida.

Er jo ellers uenig i det meste som står i anmeldelsen til Floor, men han skal ha mangfoldige plusspoeng for de detaljerte facts han kommer med, jeg hadde iallfall ikke noe peiling på bakgrunnen til dette bandet i dete hele tatt.

Cecilie
2008-11-11?

Ehm.. synest dette var en alt for strengt.. Elsker band of horses, og synest begge albumene er like bra ;)

Johan B
2009-05-05

Dette er den verste anmeldelsen jeg noensinne har lest...

Logreid
2009-05-05Enig med Floor

Jeg er helt enig med Floor og Stein. Debutplaten var helt strålende, en av årets beste da den kom. Cease To Begin er mer av det samme, bare av dårligere kvalitet. No One's Gonna Love You More plasserer jeg i samme bås som First Day Of My Life av Bright Eyes, søt ved første gjennomhøring, men som en overdose e-stoffer ved gjentatt lytting.

Blir spennende å se om de går nye veier når de kommer med sin tredje plate. Hvis ikke spår jeg at utviklingen med at de trykkes til brystet av det segmentet som ikke er veldig musikkinteresserte men liker "alternative band" på bakgrunn av enkeltsingler sementeres. De passer ikke helt inn blant disse, som består av for eksempel Damien Rice, Datarock, Franz Ferdinand, Killers og Mew, men med Cease To Begin tar de et langt steg mot å gjøre det.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo