Genre:
Rock
Spor:
Serotonin
Just Because
You Know the Drill
Up My Spine
Where You Are Not
![]()
Utenfor seriesystemet
Det hevdes at Deflower er milevis foran andre band i samme sjanger, både her og i utlandet...
Del på Facebook23.12.2004
Trondheimsbandet Deflower har eksistert i noen år, og ga ut debutalbumet The Wonders of Fat på eget selskap allerede i 1999. De har i årene etter stort sett kun vært aktive på den lokale livescenen, men med utgivelsen av Make No Mistakes EP kan det kanskje bli endring på akkurat det. Deflower var på en omfattende norgesturne i forkant av utgivelsen, og det går også rykter om at bandet for tiden er i samtaler med flere plateselskaper om albumutgivelse. Deflower er et hardtarbeidende band, og de skal heller ikke beskyldes for å være beskjedne. Ifølge presseskrivet er "Deflower milevis foran andre band i samme sjanger, både her og i utlandet" - sitat slutt. Dette pirret nysgjerrigheten hos undertegnede, men gjorde også fallhøyden faretruende stor.
Deflower spiller en velarrangert og melodisk poprock-hybrid med melankolske og såre stemninger. Åpenbare musikalske referanser er Coldplay og ikke minst Radiohead. Også vokalmessig legger vokalist Alexander Pettersen seg tett opp mot Thom Yorke ved hyppig bruk av de lett gjenkjennelige falsetto-vendingene. Man får ofte mye gratis ved å bruke kjente formler og musikalske uttrykk som folk både kjenner igjen og er glad i. Ulempen blir selvfølgelig at man står i fare for å stå igjen uten særpreg og dermed evne til å skille seg ut fra den store hopen.
De første låtene på EPen klarer ikke å innfri de høye forventningene som presseskrivet bygde opp. Det låter noe oppkonstruert og innholdsløst - og man glemmer melodiene i samme øyeblikk som siste anslag fader ut - ja, gjentatte repetisjoner til tross. Skal man legge seg så tett opp mot eksisterende bands uttrykk som Deflower her gjør, er det helt essensielt at låtene er av topp kvalitet. Og det er de dessverre ikke. Om Radiohead og Coldplay spiller i Premier League er Deflower utenfor hele seriesystemet. På EPens tredje låt, You Know the Drill, fungerer det mye bedre. Låta har et iørefallende refreng som fort fester seg og arrangementsmessig er det også mer potent enn på de to første låtene. Låta sparker i fra seg med en drivende basslinje i bunn.
Til tross for kvalitetene til denne låta er det kun coveret som holder internasjonal standard. EPen har fått en lekker innpakning som står godt til den lengtende og såre - men dessverre stort sett kjedelige og svake - musikken. Deflower er et ambisiøst og hardtarbeidende band som helt sikkert ikke gjort sitt siste utspill med dette.
Resultatet står ennå ikke helt i forhold til ambisjonene, men når jeg tenker etter så var vel heller ikke den første Radiohead-plata stort å skrive hjem om...
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Er nokså uenig med anmelderen her... Synes dette er en veldi bra ep. etter min mening er you know the drill det dårligste sporet som er å finne på her, mens just because og up my spine er veldig bra. Fortjener ikke treer...
Jeg må si jeg stusser veldig over en del av anmelderne i groove, det virker som det er om å gjøre å finne noe negativt å skrive om, ja hadde jeg ikke visst bedre så ville jeg trodd at man ikke likte rock, men skrev anmeldelsen som om det var en stil på Gymnaset, totalt uten føling med som er kjernen, nemlig et svært oppegående norsk indieband med veldig bra melodier og med masse på hjertet.
TOTAL mangel på melodier. unnskyld meg. skjerp deg rock engh roll. hold deg evt til rockeweb. der du tross alt skriver bra.
Deflower er nesten ubeskrivelige..
Vokalisten har en nydelig stemme og musikken er herlig!