cover

These Were the Earlies

The Earlies

CD (2004) - 679 Recordings / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Psykedelia / Orkesterpop / Elektropop / Indiepop

Spor:
In the Beginning
One of Us Is Dead
Wayward Song
Slow Mans Dream
25 Easy Pieces
Morning Wonder
The Devil's Country
Song For #3
Lows
Bring It Back Again
Dead Birds

Referanser:
Olivia Tremor Control
Half-Handed Cloud
Mercury Rev
Faraway Places
The Coral
Todd Rundgren

Vis flere data

Se også:
The Enemy Chorus - The Earlies (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Teenage symphonies for the dead

The Earlies skaper en imponerende tomhet der noe eller noen døde under innspillingen.

En god del har rukket å få med seg at The Earlies er en transatlantisk enhet (fra Manchester og Texas), forent på elektronisk om ikke fysisk vis. Prosjektet deres er å skape en slags retrospektiv-men-moderne psykedelisk kunstrock som fortsetter der Mercury Rev slapp taket en gang på 1990-tallet. Vokalist Brandon Carr og kompani har store ambisjoner med sitt første album og har oppnådd kjæledeggestatus i deler av musikkpressen, fremfor alt i NME (10/10) og Mojo (4/5).

En liten startsnurt, In the Beginning...
(0:26), skaper først full forvirring og deretter en gryende antagelse om at det faktisk er Ant-Bee (aka Billy James) som her er i gang med en ny pastisjefylt blanding av Grandmothers og B. Wilsons høyst offentlige grønnsaksblotting. "Mother Mary and the morning wonder, take me home" er platas første melding, framført med surf-aktige sangharmonier. Neste spor One of Us Is Dead åpenbarer for fullt platas pompøse produksjon og himmelhøye ambisjoner - sånn omtrent i samme skala som Sigur Ros i tiden rundt Agaetis Byrjun. Joda, her tas vi høyt opp i "the great gig in the sky" omgitt av Svefn-G-Englar og annet kosmisk stjernestøv. Now I know what it's like to be dead!

Wayward Song høres ut som tidlig Electric Light Orchestra med rikholdige arkeologiske lag av klarinetter, fløyter, celloer, pianoer, fagotter og mellotroner. Det høres ut som en kosmisk cowboy spiller en magisk hurdy-gurdy der alskens forskjellige lyder forhekser alle som er barnslig nok til sinns. Allerede Jeff Lynne samarbeidet med Tom Petty, så dette er ikke første gangen cowboyer er i søkende stevnemøte med kosmos.

Slow Man's Dream høres ut som Moody Blues mimer Legend of a Mind (1968 - det var på det sporet de påstod at "Timothy Leary is dead"), her omarrangert til å passe "ballettscenen" i Kubricks 2001-film til erstatning for Tsjaikovskij. Her bøtter det på med instrumental drodling der fløyter og klarinetter blandes med summende klister-elektronikk. 25 Early Pieces får oss til å sovne stille inn til en Brian Wilson-aktig, myk hymne kledd i enda mer elektronikk, fremfor alt i form av siriss-lignende perkussive tikkelyder.

Morning Wonder vekker oss neste dag og fører oss med makt ut på banen med robotbuksene på. Kraftwerk møter 70-talls funk slik vi hørte det på deler av The Man Machine, men det er en blåkopi av Jonathan Dues lyse stemme som synger "It's Allright My Baby, Take Me Home" i stedet for Kraftwerks lekeroboter. Definitivt et høydepunkt! The Devil's Country er en tung marsj med et seigt brass-riff man gjerne kan forbinde med tidlig Roxy Music eller til og med King Crimson med et snev av glitter, humor og surf (utenkelig? Ja!).

Resten av plata tar jeg ikke spor-for-spor, høydepunktene har allerede passert og musikken fortsetter å operere innenfor det småsyrete luftrommet jeg allerede har skissert opp.

The Earlies har vissnok brukt fire år på å gjøre ferdig denne plata. Da har de nok hatt god tid til å drive med andre ting innimellom! Blandingen av Brian Wilson og country-folk var noe High Llamas flittig bedrev allerede for 10 år siden. De flettet etterhvert electronica inn i blandingsproduktet sitt også, men i motsetning til The Earlies har Sean O'Hagan det instinktet som skal til for å skape genial popmusikk. Brandon Carr vil og vil, men får det ikke til, omtrent som Wesensteens Mannen Som Ikke Kunne Le.

Produksjonen er riktignok like imponerende som filmeffektene i påkostede Hollywood-filmer, men i det du går ut av kinoen så innser du at innholdet egentlig var sørgelig tomt. Det virker mer kunstig enn kunstnerisk. På 1990-tallet ville These Were The Earlies ha vakt en viss oppsikt, men det er etterhvert utallige band som forsøker å lage "teenage symphonies to God", der fortid møter nåtid og noen ganger resulterer i det tidløse. Ikke denne gangen er jeg redd (gjesp), sjekk heller noen av de nevnte referansene.

Dessuten åpner ferske band som The Bees og The Solution opp helt andre dører til 1960-tallets sjel, bokstavelig talt!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

(Jagjaguwar)

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere:

MoHa! - One-Way Ticket to Candyland
Rockettothesky - Medea