cover

Röd

Kent

CD (2009) - RCA / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektropop / Alternativ

Spor:
18:29-4
Taxmannen
Krossa Allt
Hjärta
Sjukhus
Vals För Satan (Din Vän Pessimisten)
Idioter
Svarta Linjer
Ensamheten
Töntarna
Det Finns Inga Ord

Referanser:
Mew
U2
Lars Winnerbäck
Depeche Mode
Talking Heads
Melody Club

Vis flere data

Se også:
Vapen & Ammunition - Kent (2002)
Du & Jag Döden - Kent (2005)
Du & Jag Döden - Kent (2005)
The Hjärta & Smärta EP - Kent (2005)
En Plats I Solen - Kent (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Viskningar och rop

Kent er kommers, men er egentlig musikken det?

Kent er et band det kan være vanskelig å forstå. Gjennom snart 15 år har de hatt eventyrlig suksess i hjemlandet Sverige, og er å regne som et av skandinavias største band. Allikevel er det ikke alle holdepunktene i karrieren hvor de har rendyrket lydbildet sitt tilpasset massene. Og gjennom attityd og tekster har de gjort det klart at Kent kan godt være kommersielle, men da får mainstreamen følge dem og ikke omvendt.

Historien er spekket med eksempler på slike band. Men man er nødt til å ha et visst form for talent eller teft for trender for å kunne gjøre suksess med en slik holdning. Det beste eksemplet i musikkhistorien er kanskje The Beatles, som etter å ha opplevd kommersiell suksess hele tiden utfordret seg selv og publikum ved å være noe nytt for hver plate. Det samme kan til en viss grad sies om Kent, og det er kanskje derfor deres siste plate Röd høres ut som de har fått Brian Eno som produsent.

For Kent har kanskje opptrådt som et band som levd godt av suksessen, med stadionrock-lignende opptredner på TV og konsert, men platene har hele tiden båret en forakt for ikke bare sitt publikum og samfunnet, men også for seg selv. Det er en identitskrise som har fulgt den svenske gruppen siden gjennombruddet med Isola i 1997, da ting begynte virkelig å ta av, og spørsmålet er fremdeles gjeldende: hvem er egentlig Kent?

Röd er navnet på gruppens siste plate. Og skeptikere vil nok slå seg til pannen allerede ved første inntog av synth-popen som strømmer ut av høytalerne. Men fortvil ikke, for under overflaten er det mye mer av det som har vært Kents fremste våpen siden starten; Joakim Bergs fantastiske tekster. På Röd er de vanskeligere og mer hatefulle enn på mange år, og det gjør platen til en typisk Kent plate, tross et utradisjonelt Kent-sound.

For fans av Hagnesta Hill og Vapen & Ammunition vil ikke ha mange repetisjoner å hente her. Gruppen har forlatt det tilkledde indierocksoundet de gjorde vannvittig populært på starten av dette tiåret, og gitt seg i kast med å kopiere en rekke av 80-tallets største synthartister. Det er naturligvis en fryktelig dårlig idé med tanke på hvor mange som har gjort dette før dem de seneste årene, og iblant tjener det ikke platen godt i det hele tatt.

Allikevel er det en rekke enkeltspor her, som på de fleste Kent-platene vil nå ut i massivt opplag. Svarta Linjer er allerede en radiohit i hjemlandet. Mens åpningslåten Taxmannen fortjener klassikerstatus i sjangeren for sin lekne flørt med synth-popen. Idioter er en slik type sang som Joakim Berg skriver best i Skandinavia i skrivende tidspunkt, hvor han mestrer å kalle samtlige han kjenner og ikke kjenner for idioter, men samtidig innser at han er den største av dem alle selv.

Röd er muligens løst basert på bandets politiske standpunkt. Og det er definitvt verdenskriger, urettferdighet og overfladiskhet som står i sentrum for platens tematiske innfallsvinkel. Og den har, til tross for et lydbilde som innledningsvis føles utrolig kleint, i seg evnen til å forundre lytteren med å oppfordre til gjentatte gjennomlyttinger, slik fansen, pressen og tilfeldig forbipasserende kjenner gruppen på sitt beste.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - Everybody

(Thrill Jockey)

Når værgudene svikter er det godt det fins band som The Sea And Cake.

Flere:

Jens Lekman - Night Falls over Kortedala
Mathias Stubø - 1979