Need To Know

Anne Hvidsten

CD (2004) - EMI Virgin / Capitol

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kjære Hjemmet!

'Do you wanna know what love is? Well you can taste it in your heart, if you can swallow all your pride.' Eh... ja, jøss!

Av Øyvind Adde

Del på Facebook09.04.2004

Ja, da var det den tida på året igjen, tida da himmelens alle skyer skal farges i rosa sjatteringer av en en dagmett sols nedgang i vest. Lyder ikke det som nypolerte klokkers klang i alles ører? Jo, jøss, inni hælvete, erru gæærn!

Med et par dusins gjennomlyttinger av Need to Know sier vi hei til platedebutanten Anne Hvidsten fra de nordlige breddegrader av et vårblidt Hordaland - en 22-årig ungmø som satser på en karriere som singer/songwriter fremfor å friste tilværelsen i et band. Selvstendighet og personlighet synes å være sentrale stikkord i Hvidstens artisteri, og med disse 11 låtene søker hun tilsynelatende å sprenge frem en plass for sin stemme og sine tanker mellom Faith Hill og norske Paris. Her får jeg straks et problem: På den plassen er det nemlig dørjande trangt, og den er dessuten sterkt preget av bransjekonforme strikkeformler og få nyanser - både lyrisk og melodisk.

Fjorårets 'hitsingel' Disconnection starter ballet der Lene Marlins megahit Unforgivable Sinner aldri sluttet bak i 1998/99. Hør på dem rygg til rygg, og du vil merke at det er nøyaktig den samme oppskriften som ligger under. Ikke det at Marlin sitter på formelpatentet heller, men uansett, intet sjakktrekk dersom man ønsker å skinne gjennom med noe eget. Det blir snarere et konfirmerende tegn på plateselskapet EMIs mangel på å søke spenning i sin norskavdeling, hvilket i sin sedvanlige tur understrekes av at lydproduksjonen på Hvidstens komposisjoner ikke forvaltes av hvem som helst: Om noen skal tilskrives signaturer i denne frekvenssamlingen er det nemlig produsentene Jørn Dahl og Hans Olav Grøttheim - to erfarne herrer som her legger ned et solid håndverk under oppdraget med å presentere Hvidsten som en radio- og folkevennlig døgnflue i et småpompøst lydbilde. Hør for eksempel den bransjetypiske rappinga av Robbie Williams' forhåndsstjålne og blankpolerte Feel-dancepiano i Disconnection. Dissa gutta er proffe!

Parets strømlinjeformede og - i dette perspektivet - upåklagelige produksjon klarer imidlertid aldri å hente fram noe spesielt i Hvidstens komposisjoner. Uansett hvor mye de har lagt fingrene i arrangementene er det således artisten selv som bør holdes til ansvar for at Need to Know i helhet faller ned som temmelig ordinær, folkelig lørdagspop og intetsigende tidsfordriv. Hvidstens låtmateriale låner litt over grensene mye fra andre artister innen radiopop-segmentet til at jeg ser de skal bli noen nødvendighet for noen som helst. En låt som Tonight finner du allerede flere steder i LeAnn Rimes' diskografi. Den dvaske nattradioballaden Stay With Me finner du igjen flere steder på fjorårets Katthult-utgivelse Labrador. Star låter som Meredith Brooks på sin sedvanlige tomgang, - og det tilsier for øvrig en vanvittig mangel på tilslag i støtet - mens den uptempo koserockeren Told You So trekker kraftige veksler på gjennomtrivelige Sixpence None The Richer.

I likhet med på Disconnection er det imidlertid Lene Marlins spøkelse som hjemsøker låtmaterialet mest. Need to Know trutler i vei på joviale kassegitar-mønstre, mens vi lyttere tildeles ett og annet livsvisdomsord i ukebladform fra en blid og kjernesunn 22-åring:

Do you wanna know what love is
Well you can taste it in your heart
If you can swallow all your pride
- Disconnected

You're building walls again
You won't let no one in
Didn't you, wouldn't you, or couldn't you see
that with no guaranties of a happy ending
you will only reap what you sow
- Falling

Ja, det blir en del motbakker i lyrikken her også. Ikke fryktelig langt unna Marlin, men jeg synes å merke en vesensforskjell i Klara Klok-uttrykket her: Marlin er mot Hvidsten hva Det Nye er mot Hjemmet. Og selv om dette innebærer at Hvidsten fremstår klarere i meldingene, blir hun stående tilbake som litt mer sidrompa og for lite mystisk i uttrykket til at vi lyttere kan legge personlige tolkninger i tekstene.

Noen krise av et album er det imidlertid ikke. Dersom ambisjonen bak Need to Know er å levere underholdende godpop, med en stenk av melankoli, klarer Hvidsten seg temmelig bra. Hun har en god melodifølelse som hun følger opp med ren og iørefallende vokal. Hør for eksempel andresingelen, tittelkuttet der hun scorer et fint Maggie Reilly-øyeblikk med klar og klangbelagt vokal. Når jeg legger tekstene til side koser jeg meg også med den melankolske Arrow og den småsåre Some Kind of Angel som runder av ballet som en liten lighter-fabrikants drøm. Virkelig bra, men dessverre ikke nok til å avverge at Need to Know ender opp som en temmelig anonym og nyanseløs låtmasse - en masse som aldri vandrer utenpå alle artistreferansene den legger opp til.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: