cover

Rest At Worlds end

Humcrush

CD (2008) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Improvisasjon / Samtidsmusikk / Eksperimentell elektronika

Spor:
Stream
Edingruv
Rest at worlds end
Audio hydraulic
Steam
Airport
Solar sail
Creak
Ghost dance
Bullfight
Hit

Referanser:
Veslefrekk
Supersilent
Thomas Strønen

Vis flere data

Se også:
Humcrush - Humcrush (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Improvisert ettertanke, men også kaos.

På Humcrushs tredje utgivelse operer de i live-formatet, noe som gjør dem godt.

Humcrush har alltid, for meg, vært et band som har forvirret, men også fascinert. Denne hardtslående duoen består av to av Norges fremste improvisasjons-musikere: Ståle Storløkken på keyboards og Thomas Strønen på trommer og elektronikk. Humcrush har både forvirret og fascinert fordi de låter som ingenting annet. Jeg har i forbindelse med denne anmeldelsen søkt å finne referanser utenfor Humcrushs eget univers, men har håpløst mislyktes. De mest nærliggende referansene å trekke går til andre prosjekter der Storløkken og Strønen er involvert; slik som Pohlitz, Supersilent og Veslefrekk.

Rest at Worlds End er duoens tredje utgivelse, og i motsetning til de to foregående studioutgivelsene er dette en utgivelse basert på liveopptak. Men det er en liveplate litt i samme forstand som Supersilents "5" er en liveplate. Her er det ikke noe publikumshoing, uvøren snakking fra beduggede tilhørere, eller mellomsnakk fra bandets side. Her står musikken kompromissløst i sentrum.

Jeg har hatt litt problemer med å nærme meg med duoens tidligere utgivelser, da de, både lyd- og låtmessig har hørtes noe kaldt og distansert ut. Strønens ekspressive, eksplosive trommespill har møtt Storløkkens arsenal av synther; ofte representert gjennom dype støt uten noen videre melodisk overbygging eller struktur. Som ventet i helt og holdent improvisert musikk, tenker muligens du nå. Kanskje, men aller mest har jeg opplevd at Humcrush rimelig korte låter (på rundt tre til fire minutter på deres studioutgivelser) har virket begrensende på deres musikalske kommunikasjon og interaksjon. På Rest at Worlds End har de forandret mye av dette; låtene er blitt lengre (mange holder seg rundt seks-minutters-merket), mer dynamiske og takket være dette har Strønens mer minimalistiske sider kommet mer til sin rett, noe som i mine ører tilfører og beriker lydbildet.

Åpningen Stream er kanskje det sporet som minner om Humcrush slik som vi kjenner dem fra før. Storløkken bygger lagvis opp komplekse rytmiske figurer. Disse er faktisk rett ut funky på en ganske så absurd måte. Samtidig pøser Strønen på med skiftende rytmiske mønstre; først gjennom et rasende driv på en stor high-hat, før han jobber seg rundt trommesettet på alle mulige tenkelige og utenkelige måter. Det neste sporet, Edingruv, er åpningens totale kontrast, og langt mer representativt for albumet. Strønen bygger opp et stille groove ved hjelp av stemt perkusjon. Storløkken legger ned noen vare linjer på en Sidstation, som gjør at låta minner veldig om åpninga fra Supersilents album "6", både melodisk og tempomessig. Det voldsomme, nærmest symfoniske crescendoet derfra uteblir imidlertid, og i stedet går de to over i en slags jazz-aktig modus halvveis, der Strønen er den drivende part gjennom et rimelig streit rytmisk jazz-mønster spilt med visp. Låta avsluttes med at de går tilbake til de idéene som åpnet låta, og skaper dermed en slags låtstruktur.

Rest at Worlds End er ei plate som krever tid; den vokser fortsatt på meg, selv om jeg fikk den i hende før jul. De to instrumentalistene greier å skape et forbløffende lydbilde, gjennom å benytte seg av looper, sampling og andre teknologiske nyvinninger. Humcrush greier å benytte disse teknikkene til å skape et musikalsk interessant univers, og det er det som imponerer meg aller mest med denne utgivelsen. At all denne lyden er skapt real-time, live, er intet mindre enn imponerende. Til forskjell fra de to foregående utgivelsene, er denne langt mer kommunikativ og lettere å følge; noe som jeg mistenker kan tilskrives at skiva har blitt til i en live-setting i stedet for i studioet. Til en viss grad føler jeg imidlertid fortsatt at dette er musikk som i større grad fascinerer enn engasjerer. På tross av dette er dette høydepunktet i Humcrushs platekarriere så langt, og jeg er blitt veldig nysgjerrig på å oppleve dem live etter å ha hørt dette opptaket. Det må virkelig være en opplevelse!

Det skal også nevnes at denne plata slippes i to ulike utgaver. Selvsagt på CD, men også som en dobbel LP-utgivelse med sju spor som ikke finnes på CD-utgaven. Kjenner jeg Rune Grammofon rett er dette en praktutgivelse. Sammen med vinylutgaven finnes det også et kodekort for å kunne laste ned albumet digitalt, i MP3-format.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Lionheart Brothers - Matters Of Love And Nature

(Racing Junior)

Steget fra de perfekte poplåtene til de perfekte antipoplåtene er kortere enn man skulle tro.

Flere:

Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Archie Bronson Outfit - Coconut