Utopia Parkway

Fountains of Wayne

CD (1999) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ett spor:
Prom Theme

Jeg har sjelden spilt luftgitar offentlig, slik som gjengen i 'Prom theme', men jeg kjenner igjen følelsen av den siste kvelden.

Av Ingve Aalbu

Del på Facebook15.09.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

Jeg fant et brev i postkassa for ei stund siden. Det sto noe slik som: "Det er 10 år siden vi var avgangselever ved Dalane videregående skole - og det skal feires. Du er selvsagt invitert!"

Jeg tror det var derfor jeg kom til å tenke på "Prom theme" her om dagen.

Jeg har alltid sett på den sangen som en fortsettelse av Big Stars "Thirteen". Sistnevnte handler om å være 13 år i en verden som akkurat er i ferd med å åpne seg opp. Den handler om å følge den fineste jenta i klassen hjem fra skolen. Den formidler følelsen av å oppdage "Paint it black" og rock'n'roll for første gang.

På "Prom theme" har hovedpersonene blitt noen år eldre. De er fortsatt unge og håpefulle, men samtidig usikre på hva framtida vil bringe.

"Prom theme" er lyden av siste natt med gjengen:

"Tonight we'll reach for the stars
we'll rent expensive cars
and dream our dreams
of a perfect night
and we'll sing our prom theme"

Det var selvsagt ikke slik det var, i mitt tilfelle. Vi hadde ikke noe "prom theme", så vidt jeg husker. Ikke har jeg leid noen dyr bil, heller. Og jeg har sjelden spilt luftgitar i det offentlige rom, slik som gjengen i "Prom theme". Men jeg kjenner igjen følelsen av den siste kvelden, før vi gikk hver vår vei og gjorde oss klare for å jobbe til vi dør. Særlig når den er ledsaget av en popmelodi akkurat like bittersøt, naiv og romantisk som ordene til Adam Schlesinger og Chris Collingwood.

Jeg er ikke i tvil om at "Prom theme" er det aller største og i særklasse mest rørende øyeblikket til Fountains of Wayne. Jeg er heller ikke i tvil om at det er nesten sørgelig mye sant i det som blir sunget:

"Here we are at last
the moment soon will pass
we'll go our separate ways
we'll vanish in the haze
we'll never be the same
we'll forget each other's names
we'll grow old and lose our hair
it's all downhill from there"

Og så refrenget:

"But tonight we feel like stars
we'll play our air guitars
cause we're eighteen
it's perfect night
to sing our prom theme"

Nå som jeg har kommet så langt som dette, burde jeg sikkert ha sutret over tida som har gått, og fundert på hvor lite - og hvor mye - jeg egentlig har fått gjort de siste ti åra. Men det rare er at jeg blir glad hver gang jeg hører denne sangen.

Så får vi se i 2015.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: