cover

Done With the Devil

Jason Ricci & New Blood

CD (2009) - Delta Groove Productions

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock

Spor:
Done With the Devil

Sweet Loving
Holler for Craig Lawler
Broken Toy

Ptryptophan Pterodactyl
I Turned Into a Martian

As Long as I Have You

How It Came to Be

Life of Denial
Afro Blue
Keep the Wolf From My Door

Enlightenment

Referanser:
Nine Below Zero
The Doors
Beth Hart
Cream

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Lunken moderne blues

Mange føler et behov for å gjøre moderne tagninger på bluesbegrepet. Jason Ricci får det ikke helt til.

Noen ganger har man bare lyst til å si at denne plata orker jeg ikke anmelde fordi førsteinntrykket er at dette bare er møkk. Men det ville være usaklig. Jeg mener imidlertid, i motsetning til en del anmeldere som synes artister som Jason Ricci er spennende og eventyrlystne, at hans tilnærming er til dels mislykka. Enkelte lyspunkter finnes selvsagt, og jeg ser ikke bort fra at den gjengse Notodden-veteran synes denne miksen av rock, blues og jazz er toppers.

La det være sagt med en gang at Ricci ikke på noen måte søker å være en tradisjonell bluesartist - han hopper mellom sjangerne og trives åpenbart med det. Eclecto Grove er jo sogar en egen underavdeling av Delta Groove Productions for artister med røtter i bluesen, men som gjerne går egne veier. Sånn sette er Ricci den perfekte artist for labelet. Men jeg faller ikke for Done With The Devil. Hvorfor ikke? Fordi jeg ikke kan fordra enkelte fremtredende trekk ved denne utgivelsen.

Først og fremst synes jeg Ricci er en direkte svak sanger, helt uten nyanser og dybde. For det andre benytter både han og bandet en hardrock tilnærming til låtene som jeg ikke kan noe med. Holler For Craig Lawler er sånn sett et eksempel på alt jeg misliker. Vill harving på munnspill og gitar helt uten nyanse og dybde, bassolo(!) og arrangerte jazz-aktige, synkoperte samspillpartier mellom munnspill og gitar. Jeg hater det. Sorry.

Heldigvis er ikke alt sånn. Sweet Loving er en melodiøs popblues med fint akustisk munnspill og koselig tekst. Broken Toy nyter godt av sterkt Tom Waits-aktig tekst, flott akustisk, mollstemt munnspill og en melodiøs gitarsolo fra Shawn Starski. As Long As I Have You er temmelig nært originalen når det gjelder oppbygning, og Ricci spiller smakfult munnspill som viser at han også behersker Chicago-materiale, men stemmen hans er svak og ødelegger mye.

Dessverre følger låter som Ptryptophan Pterodactyl i samme jazzrock-terreng som For Craig Lawler. Det er ikke tvil om at Ricci behersker sitt instrument til fingerspissene og spiller munnspill omtrent som om det skulle vært en saksofon. Life Of Denial er i samme gate. Så for de som liker travel jokking på tryneorgelet, så er denne plata midt i blinken. Jeg er ikke en av dem. Å covre Glenn Danzigs I Turned Into a Martian kan kanskje betegnes som spennende, men blir bare bråk og tull i mine ører.

Keep the Wolf From My Door er ganske tøff bluesrock, men jeg synes mange gjør dette bedre enn Ricci. Er bluesrock din greie, så ville jeg heller gått for Joe Bonemassa. Jeg veit lissom ikke hva man skal si. Ricci liker å eksperimentere, bandet er samspilt og tett og besitter udiskutable musikalske kvaliteter, men er det nødt til å bli bra av den grunn? Jeg synes ikke det. Jeg synes Done With The Devil mangler sjel, og det er aldri bra.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Chemical Brothers - Push the Button

(Virgin)

Ta vekk Basement Jaxxs skremmende monstersex-elementer, pluss på enda en liten dæsj indie og litt østlig krydder, og du har The Chemical Brothers.

Flere:

Love - Forever Changes
Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years