Deloo

Kirsti Huke

CD (2007) - Grappa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Honningkrukken

Avlappende, tilbakelent jazz, dyktige musikere og en stemme som løfter opp det hele.

Av Kristin M. Skaar

17.04.2007

Da jeg leste at Kirsi Hukes stemme har blitt omtalt som både "honningkrukke" og "kraftstasjon" ble jeg en smule forundret - helt til jeg hørte henne selv. I en ellers så tradisjonell setting er det denne myke kraften som gjør resultatet spennende.

Kirsti Huke er en jazzvokalist utdannet ved NTNU i Trondheim. Hun har for lengst etablert et navn på den norske jazzscenen. I 1998 dannet hun Kirsti Huke Quartet sammen med blant annet bassist Steinar Raknes, som fremdeles er med. En ung komet på jazzhimmelen, Erik Nylander på trommer, samt den prisbelønnede jazzpianisten Vigleif Storaas, har nå steppet inn i kvartetten.

Sammen er de alle tro mot sin musikalske arv, med et tydelig ønske om å gi nytt liv til gamle standardklassikere. De tar utgangspunkt i 50- og 60-tallets vokaljazz, og forsøker her å gi dem nytt liv. Det er aldri lett å skulle lage egne versjoner av disse klassikerne.

Kvartetten har satset på enkle arrangementer, hvor alle fire får frem sin musikalske kvalitet. Særlig Storaas tilfører sitt særpreg på tangentene. På I Will Wait For You er det uten tvil han som eier låta, sammen med Nylanders trommekomp. Ellers er det ikke bemerkelsesverdig mye nytt som kommer fram i tolkningene deres. De holder seg innenfor den trygge rammen, hvor det først og fremst er spennende å høre hva Kirstis stemme har å tilføre. Hun er varierende og har sine øyeblikk hvor den kraftfulle, honningkrukke-stemmen imponerer utenom det vanlige.

I tillegg til en del standardlåter fra jazzhistorien inneholder albumet også en versjon av Pink Floyds Wish You Were Here, samt Bob Dylans Not Dark Yet. Dette er også etter min mening platens høydepunkter, både fordi de skiller seg ut og fordi Kirstis fantastiske stemme tilpasser seg perfekt. Kvartetten har virkelig lykkes i å skape en ny tolkning av disse låtene, et sted mellom jazz og popballaden. Det er vakkert, en fryd for alle sanser, og ingen burde våge å kritisere dem for å rippe opp i de udødelige originalversjonene. Dette viser også at de våger å bevege seg lengre enn innenfor den tradisjonelle rammen. Jeg savner flere av disse øyeblikkene!

Generelt sett kan man gjerne få en følelse av at det enkle og åpne blir litt stillestående. Med en tilbakelent og avslappet stemning er det likevel tiltalende musikk vi får servert. Det er grenser for hvor mye man kan tilføre jazzklassikerne, og Kirsti Huke Quartet krysser heldigvis ikke denne grensen.

In the Wee Small Hours of the Morning avslutter det hele og overbeviser meg om at jeg mer enn gjerne setter på play igjen, samtidig som jeg er overbevist over at disse dyktige musikerne også bør satse på noe helt nytt neste gang.

Groovissimo

Fila Brazillia - Jump Leads

To brazillianerne viser vei hvor andre chillout-mekkere faller av lasset. En elektronisk høydare!

Flere: