Genre:
Rock
Stiler:
Filmmusikk
Spor:
My Back Pages
Gotta Serve Somebody
Down In the Flood
It's All Over Now, Baby Blue
Most of the Time
On a Night Like This
Diamond Joe
Coma Una Pietra Scalciata (Like a Rolling Stone)
One More Cup of Coffee
Non Dirle Che Non E' Cosi
(If You See Her, Say Hello)
Dixie
Señor (Tales of Yankee Power)
Cold Irons Bound
City of Gold
Snodig, men ikke spesielt spennende
Hummer og kanari av Dylan-låter til filmen Masked and Anonymous.
Del på Facebook18.09.2003
Det er ikke mange månedene siden jeg anmeldte soundtracket til filmen Gods and Generals. Fellesnevneren mellom den og Masked and Anonymous er at Bob Dylan har skrevet nye låter til begge filmene. Bob Dylan er et av verdens største ikoner innen populærkulturen, og det er ingen tilfeldighet at han etter å ha passert 60 år beskjeftiger seg med filmmediet. Han har både skrevet låter til filmer og bidratt som skuespiller ved flere anledninger. På Masked and Anonymous gjør han begge deler. I tillegg har han bidratt på manussiden. Filmen blir sannsynligvis en rett på videorulle her hjemme, siden den foreløpig ikke fått vanlig distribusjon på norske kinoer. Relativt hard medfart i amerikanske medier gjør ikke den saken lettere. I filmen spiller Dylan en sentral rolle som den problematiske musikeren og sangeren Jack Fate. Handlingen er lagt til "et mytologisk tredje-verden", ifølge regissøren Larry Charles.
Musikken til filmen fungerer på samme vis som en samleplate. Her er 12 av 14 låter laget av Bob Dylan. Selv medvirker han på fire låter, hvorav tre tidligere har vært utgitt i andre versjoner. Og det er selvfølgelig disse låtene som skaper størst nysgjerrighet. Down in the Flood som allerede var på More Bob Dylan Hits fra tidlig 70-tall har et atskillig hurtigere tempo enn originalen. Kompet er sammensatt og komplekst, og viser en hardtslående og angstbitter Bob Dylan. Umiddelbart er den siste versjonen mer tiltalende enn den svært nedstrippede originalen, som operer mer i landskapet til The Ballad of Hollis Brown som vi finner på albumet The Times They Are A-Changing. Diamond Joe finner man også på Good As I Been to You (1992), og er ikke en låt skrevet av Bob Dylan. Denne gangen har han et svært banjoorientert komp, som er helt straight. Selv foretrekker jeg den mer innesluttede versjonen på '92 albumet og på denne kommer også teksten mer til sin rett. Cold Irons Bound var med på Time Out of Mind fra 1997. Den mer søkende og underfundige Daniel Lanois-produksjonen er byttet ut med et mer liveorientert uttrykk. Den nye versjonen fungerer veldig godt i sitt hurtigere og tyngre uttrykk, men mystikken og "farligheten" i låten er blitt borte på veien. Siste Dylan-melding på skiva er trad. låta Dixie, en låt man er lei før man hører den. Den fungerer sikkert bra i filmen, men som selvstendig låt er den for mye spilt til å vekke interesse.
Dermed gjenstår ti Dylan-låter spilt inn av andre artister. Det mest påfallende ved disse er at flere er på andre språk enn man er vant til. Her synges det på italiensk, spansk, japansk og, heldigvis, engelsk. I og for seg er det kuriøst og morsomt å høre Dylan på andre språk enn engelsk, men det er kun Articolo 31 sin rap-verson av Like a Rolling Stone (Come Una Pietra Scalciata) som gjør noe mer enn tradisjonelle planketolkninger.
Av de engelskspråklige versjonene er det vanskelig å komme utenom Grateful Deads It's All Over Now, Baby Blue. Speisa arrangement tilsatt jordnær, slentrende countryrock. Shirley Caesar gjør en funky knallversjon av den notorisk undervurderte Gotta Serve Somebody. Den tyrkiske Grand Prix vinneren Sophie Zelmani gjør en ok chillout versjon av Most of the Time, som kanskje kan trekke nye tilhørere til Bob Dylan.
Men alt i alt sitter vi igjen med nok en Dylan-utgivelse som mest av alt egner seg best for fansen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp