cover

Masked and Anonymous (OST)

Diverse artister

CD (2003) - Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Filmmusikk

Spor:
My Back Pages
Gotta Serve Somebody
Down In the Flood
It's All Over Now, Baby Blue
Most of the Time
On a Night Like This
Diamond Joe
Coma Una Pietra Scalciata (Like a Rolling Stone)
One More Cup of Coffee
Non Dirle Che Non E' Cosi
(If You See Her, Say Hello)
Dixie
Señor (Tales of Yankee Power)
Cold Irons Bound
City of Gold

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Snodig, men ikke spesielt spennende

Hummer og kanari av Dylan-låter til filmen Masked and Anonymous.

Det er ikke mange månedene siden jeg anmeldte soundtracket til filmen Gods and Generals. Fellesnevneren mellom den og Masked and Anonymous er at Bob Dylan har skrevet nye låter til begge filmene. Bob Dylan er et av verdens største ikoner innen populærkulturen, og det er ingen tilfeldighet at han etter å ha passert 60 år beskjeftiger seg med filmmediet. Han har både skrevet låter til filmer og bidratt som skuespiller ved flere anledninger. På Masked and Anonymous gjør han begge deler. I tillegg har han bidratt på manussiden. Filmen blir sannsynligvis en rett på videorulle her hjemme, siden den foreløpig ikke fått vanlig distribusjon på norske kinoer. Relativt hard medfart i amerikanske medier gjør ikke den saken lettere. I filmen spiller Dylan en sentral rolle som den problematiske musikeren og sangeren Jack Fate. Handlingen er lagt til "et mytologisk tredje-verden", ifølge regissøren Larry Charles.

Musikken til filmen fungerer på samme vis som en samleplate. Her er 12 av 14 låter laget av Bob Dylan. Selv medvirker han på fire låter, hvorav tre tidligere har vært utgitt i andre versjoner. Og det er selvfølgelig disse låtene som skaper størst nysgjerrighet. Down in the Flood som allerede var på More Bob Dylan Hits fra tidlig 70-tall har et atskillig hurtigere tempo enn originalen. Kompet er sammensatt og komplekst, og viser en hardtslående og angstbitter Bob Dylan. Umiddelbart er den siste versjonen mer tiltalende enn den svært nedstrippede originalen, som operer mer i landskapet til The Ballad of Hollis Brown som vi finner på albumet The Times They Are A-Changing. Diamond Joe finner man også på Good As I Been to You (1992), og er ikke en låt skrevet av Bob Dylan. Denne gangen har han et svært banjoorientert komp, som er helt straight. Selv foretrekker jeg den mer innesluttede versjonen på '92 albumet og på denne kommer også teksten mer til sin rett. Cold Irons Bound var med på Time Out of Mind fra 1997. Den mer søkende og underfundige Daniel Lanois-produksjonen er byttet ut med et mer liveorientert uttrykk. Den nye versjonen fungerer veldig godt i sitt hurtigere og tyngre uttrykk, men mystikken og "farligheten" i låten er blitt borte på veien. Siste Dylan-melding på skiva er trad. låta Dixie, en låt man er lei før man hører den. Den fungerer sikkert bra i filmen, men som selvstendig låt er den for mye spilt til å vekke interesse.

Dermed gjenstår ti Dylan-låter spilt inn av andre artister. Det mest påfallende ved disse er at flere er på andre språk enn man er vant til. Her synges det på italiensk, spansk, japansk og, heldigvis, engelsk. I og for seg er det kuriøst og morsomt å høre Dylan på andre språk enn engelsk, men det er kun Articolo 31 sin rap-verson av Like a Rolling Stone (Come Una Pietra Scalciata) som gjør noe mer enn tradisjonelle planketolkninger.

Av de engelskspråklige versjonene er det vanskelig å komme utenom Grateful Deads It's All Over Now, Baby Blue. Speisa arrangement tilsatt jordnær, slentrende countryrock. Shirley Caesar gjør en funky knallversjon av den notorisk undervurderte Gotta Serve Somebody. Den tyrkiske Grand Prix vinneren Sophie Zelmani gjør en ok chillout versjon av Most of the Time, som kanskje kan trekke nye tilhørere til Bob Dylan.

Men alt i alt sitter vi igjen med nok en Dylan-utgivelse som mest av alt egner seg best for fansen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


North Mississippi Allstars - 51 Phantom

(Tone-Cool / WEA)

NMA etterlater de fleste andre redneckband med kjeften full av støv.

Flere:

Little Axe - Hard Grind
Helge Lien Trio - Live