Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock
Spor:
Automatic Thrill
Take It
Car Full Of Stash
Here Come The Pigs
Dingdong Thing
A Call From The Other Side
Shaking So Bad
Freeride
Put Me On A Plate
Dr. Doktor
The Good Times Used To Kill Me
Referanser:
The Stooges
The Sonics
The Rolling Stones
The Who
MC5
Didjits
New Bomb Turks
Queens of the Stone Age
Johnny Cash
Se også:
Basement Apes - Gluecifer (2002)
Reversed EP - Gluecifer (2002)
Engangsgrill
Av en eller annen grunn tenker jeg alltid på grilling når jeg hører Gluecifer.
16.02.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)
Av en eller annen grunn tenker jeg alltid på grilling når jeg hører Gluecifer.
Dere skjønner hva jeg mener. Denne følelsen av høyttalere i hagen, engangsgrill og plaststoler som på en mystisk måte knytter seg til Gluecifer.
Ikke tro at jeg reduserer Gluecifer til en eneste lang Strømstad-tur med innlagte tissepauser. Det er ikke det jeg vil fram til. Harry-faktene er utvilsomt til stede, men da på de samme harry-faktene som Danko Jones gjør til gode takter i sitt liveoppsett.
For jeg tenker på en ålreit følelse, men jeg klarer ikke å knytte den opp mot Gluecifer uten å nevne grillingen. Det er egentlig ganske fint å grille. Jeg skal innrømme det... Mhm... Duften av grillwiener og Flintsteik. Spareribs som..
Vel. Kremt. Hvor var jeg?
"Automatic thrill" forsetter i samme kvartalet som "Basement Apes", og det er da forsåvidt helt greit. Det handler fremdeles om alt og ingenting, og har vel som mye innhold som 24 pils. Problemet er at plata må konsumeres på samme måte, uten at det føles verken berusende eller kvalmende.
Det er liksom bare helt greit. Omtrent som grilling. Jeg liker det egentlig ikke, men det er helt greit. Og det må oppleves live.
Det blir således et definisjons-spørsmål om det er kjedelig. Men det er ganske traust. Likefullt duger det. Som en slags deLillos-løsning på Hives-rock. Som rå og svettedryppende kraftmaskin, slik Gluecifer ønsker å være, fungerer det ikke. Ti år har tatt på kroppen, og rocken henger ikke like naturlig på som den gjorde tidligere.
Men bevares. Det smaker definitivt som en del av et sommermåltid ved grillen.
Nå fungerer dog det meste til grill.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10
Hentet fra arkivene
Artikler, nyheter
Pink Floyd: 1967-1977
Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.
Groovissimo
Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes
(Swami)
Med punkattityde, garasjelukt og ein solid porsjon sterke låtar presenterer den unge amerikanaren seg på eit primitivt og overtydande vis.
Flere:
The International Tussler Society - Motorpsycho Presents the International Tussler SocietyShining - Blackjazz