cover

Be Mine Tonight

Dean Roberts

CD (2003) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Eksperimentell / Post-rock / Slowcore

Spor:
All Pidgins Sent To War, Palace Of Adenaline V And E.E.
Disappearance On the Grandest of Streets
Smash the Palace and What Nerves You Got
Letter To Monday

Referanser:
Thela
White Winged Moth
San Agustin
Jim O'Rourke
Jessica Bailiff
Low

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En hilsen fra en post-mann

Etter tre år er post-rock improvisatør Dean Roberts klar med nytt solo-album.

Dean Roberts kommer fra New Zealand, men bor for tiden i Wien. Han har bakgrunn fra post-punk trioen Thela og det mer post-rock orienterte prosjektet White Winged Moth. Han har også spilt trommer i Leatherwolf og vært tekniker på den utmerkede underground-psych-folk plata Folk Scene med gruppa Tower Recordings (anbefales!). Roberts har tidligere utgitt solo-plater på blant annet Mille Plateaux og Ritornell, dette er hans femte solo-utgivelse og den første utgitt på Chicagos høyt respekterte Kranky Records.

Be Mine Tonight ble innspilt i Bologna, Italia, over en toårsperiode, og inneholder så få som fire relativt hendelsesfattige sanger. Hovedingrediensene i hans delvis improviserte post-rock glitch er denne gang harmonium, piano, slapt daskende trommer og langsomme el-gitarer som veksler mellom skurr og harmoni. Tidligere soloalbum har vært preget av støyende gitar-improvisasjoner, men Roberts har denne gangen hentet noe tankegods fra singer-songwriter genren. Blekheten disse sangene utstråler kan noen ganger minne om White Light, White Heat dagen derpå, altså langsomt framført i slapp bakrus mens noen av band-medlemmene fortsatt sover. Roberts rustne, men lyse stemme ligger fjernt i miksen og mumler ord det er vanskelig å oppfatte. Instrumentalpartiene er vel å merke i klar overvekt her.

Dette er en plate som høres mer ut som en øvelse enn et ferdig produkt, og det er meningen at det skal høres slik ut. Du skal være glad i mørkmodig gitar-improvisasjon for å like dette her. Plata har likevel sine kvaliteter og appellerer mest til de som allerede samler Kranky-utgivelser. Har du ikke hørt platene til Jessica Bailiff eller Jim O'Rourke bør du i hvert fall sjekke ut dem først.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


MoHa! - One-Way Ticket to Candyland

(Rune Grammofon)

Hos Moha! fører mer struktur til mer ekstase.

Flere:

Ghostface Killah - Fishscale
Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver