Casio Killed the Cornette

Blokk 5

CD-EP (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Spennende debut fra Jaga-land

Blokk 5 leverer en utrolig sterk selvprodusert debut-EP. Selv med klare referanser til Jaga Jazzist klarer de å skape sin egen sound.

Av Audun Reithaug Rasmussen

Del på Facebook09.10.2005

Blokk 5 har nære forbindelser til Jaga Jazzist, både musikalsk og geografisk. Selvfølgelig liker de ikke å bli satt i samme bås som dem, men sånn er nå engang musikkjournalistikken; for å gi lesere et skriftlig inntrykk av hvordan noe høres ut, må man ofte sammenligne. Når bandet i tillegg benytter Jørgen Munkeby som gjesteartist på bassklarinett, er denne referansen uunngåelig. Når det er sagt, Blokk 5 har selvsagt sitt eget uttrykk, og det ligger langt fra Jaga Jazzist, hvis man dykker under overflaten.

Casio Killed the Cornette er et slags manifest for plata, og antyder deres forkjærlighet for elektroniske framfor akustiske instrumenter. Men Blokk 5 blander det beste fra begge leire for å få sitt balanserte sound. Kontrabass, trommer og sax blandes med akustisk eller elektrisk gitar, knitrestøy og programmerte beats. Rytmene er ikke abrupte slik vi kjenner det fra Squarepusher og Jaga Jazzist. På Racing Turtle, er det en litt for streit poprytme, som sammen med etterslagsgitar danner underlaget til melodien. Tittellåta Casio Killed the Cornette er mer spennende, den har både en sterkere melodi og en skeivere rytme som passer uttrykket bedre. Den baserer seg imidertid litt for mye på saxofonsoloen, som ikke funker. Hvis du lurer på hvor Jaga Jazzist referansen kommer fra, hør på bassklarinett-breaket til Jørgen Munkeby midt i låta.

Den nydelige Memory Repeats Itself slekter imidlertid litt på Radiohead, spesielt rytmesporet og gitaren, som skaper en deilig stemning. Platas høydepunkt inntreffer halvveis i denne låta, der gitaren køler på i beste post-rock stil. Med saxofonen på slep, og skingrende cymbaler, danner de et stort massiv lydbilde som danderes perfekt med strykere og støy. Bare disse to minuttenes salighet lover svært godt, og får en til å undre hvorfor ikke andre enn NRKs Harald Are Lund har spilt dem på radio.

På Sachiros Lullaby får vi høre den utskjelte kornettens nære familiemedlem trompeten, i vakkert samspill med saxofon, mens Casioen kverker den med en solo senere i låta. Det tar litt for lang tid før Casioen våkner ordentlig, men soloen til den effektprosesserte saxen gjør derimot Sachiros Lullaby til en minneverdig låt.

Congorilla åpner med så vakkert el-pianospill at man må sjekke om Morten Qvenild har en feature på plata. Mens Jo Berger Myhre får vist sine frijazzkvaliteter idet han spiller helt ut av de programmerte beatsene på bassoloen sin. Denne låtas andre halvdel har en melodi som er som tatt ut av en Jaga-låt. Melodien innhylles etterhvert i stort lydbilde med strykere og klanger, som dessverre kuttes før det tar skikkelig av, og det ender noe uforløst.

Blokk 5 er et svært modent band. At de har spilt inn denne demoen kun ved hjelp av en amatørprodusent og seg selv viser at de ikke bare er et bra liveband, men også lykkes i å bruke studioet ikke bare som et verktøy men som et instrument. Denne EPen holder et gjennomgående profesjonelt høyt nivå, og de musikalske idéene er ikke verst.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: