Genre:
Elektronisk
Stiler:
Elektropop / Elektronika
Spor:
The Camera
I'm the Message
15 Minutes of Fame
Reality
Electronic Apeman
Life
Cyverspace
Interview
Ultraviolet
Another Reality
Referanser:
Kraftwerk
DAF
Orchestral Manoeuvres in the Dark
Front 242
45 minutes of fame
Mens Kraftwerk bruker 20 år på å re-mikse Tour de France, lager Karl Bartos NY electro-dance!
Del på Facebook25.12.2003
Karl Bartos er selvfølgelig best kjent som medlem i Kraftwerk i perioden 1975 til 1991. Selv om han hele tiden var nødt til å operere i skyggen av Hütter og Scheider var han likevel med på å skrive velkjente spor som Tour de France, The Model, The Robots og Pocket Calculator. Da Kraftwerk etter flere år med lav aktivitet startet arbeidet med The Mix hadde tydeligvis et eller annet skjært seg mellom Bartos og hans overordnede. Dermed gjøv han løs på egne prosjekter som for eksempel Electric Music (1998) og samarbeidsprosjekter med OMD, Electronic, The Mobile Homes, Anthony Rother (som forøvrig har vært med her for å skrive 15 Minutes of Fame) og Deine Lakaien.
La en ting være klinkende klart med en gang - liker du ikke bruken av vocoder så må du styre rett unna Communication. Robotstemmer dukker opp på nesten samtlige 10 spor, først av alt på The Camera. Dette er velklingende electro-pop som drar i gang med dype, bassfylte synth-riff som er nesten identiske med oppstarten av Kraftwerk-klassikeren The Robots fra 1978. Naturlig nok befinner vi oss hele tiden i det nære naboområdet til Kling-Klang studioet i Düsseldorf. Faktisk så kunne noen ha sneket seg til å bytte inn denne plata i stedet for Computer World på Kraftwerks diskografi og bare ekspertene ville ha merket forskjell. Naturligvis har det gått 22 år siden den gang og Bartos drister seg noen ganger til å benytte nyere teknologi.
Dette produktet er målrettet mot hordene av yngre dancefloor/electropop-folk både i Tyskland og resten av verden. De fleste sporene har stødige, med lite harde beats og en melodiøsitet ikke alle innen genren er gode for. The Camera er et åpenbart høydepunkt, men sporet i særklasse her er Electronic Apeman. Denne nymoderne krysningen av Neon Lights og The Model er noe av det mest fengende jeg har hørt på lenge og bringer Bartos helt opp mot grensen til det geniale. 15 Minutes of Fame og Another Reality representerer de stilmessige ytterpunktene på plata, den første er reindyrket electro-pop med pumpende disco-beats, mens den andre er pastoral flyte-elektronikk der Bartos' robotstemme er omgitt av Boards of Canada. De mer middelmådige partiene av plata høres ut som en tidlig 80-talls spillehall gjort om til diskotek for feilvareroboter, der Bartos verbale omgang med cyberspace og diverse apparater inneholdende bromerte flammehemmere grenser til det rent kjedsommelige. Denne musikken som en gang virket futuristisk, høres i 2003 bare nostalgisk ut.
Communication er likevel en av de bedre platene innen electro-pop dette året, og er du tidlig 80-talls synth-entusiast må du høre den!
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: