cover

Strjon

Arve Henriksen

CD (2007) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Improvisasjon / Ambient / Samtidsmusikk

Spor:
Evocation
Black Mountain
Ascent
Leaf and Rock
Ancient an Accepted Rite
Twin Lake
Green Water
Alpine Myriad
Wind and Bow
Strjon
Glacier Descent
In the Light

Referanser:
Deathprod

Vis flere data

Se også:
Sakuteiki - Arve Henriksen (2001)
birth wish - Erik Honoré & Arve Henriksen & Christian Wallumrød & Jan Bang (2000)
Chiaroscuro - Arve Henriksen (2004)
Cartography - Arve Henriksen (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Poetikk

Album tre fra Arve Henriksen er å regne som en form for musikalsk poetikk.

Dette er Henriksens tredje album i eget navn, og med seg har han Helge Sten og Ståle Storløkken, kolleger fra Supersilent. Disse to har satt et preg på Strjon som gjør dette albumet "større" i en viss forstand. Men det er fremdeles et Henriksen'sk album i linjen etter det minimalistiske og zen-aktige Sakuteiki og litt mer melankolske Chiaroschuro.

Utgangspunktet for albumet Strjon, som er det middelalderske navnet på Henriksens hjembygd Stryn, er fjellene og naturen som omgir denne bygda. I en tekst som følger med promoversjonen av albumet skriver Henriksen om sitt forhold til hjemstedet at han fremdeles blir "overveldet og nesten redd av den fantastiske naturen, isbreene som henger ned fra abrupte fjelllformasjoner hvor skredene farer ned om vinteren, men også rolig og avslappet av skjønnheten og den majestetiske naturen." (Anmelderens oversettelse).

Det finnes mange som har et slikt forhold til hjemsted og dets utseende, uavhengig av om det er land eller by. Men Henriksens uttalelse ligner filosofens Arne Næss sitt forhold til fjellet, et forhold han omtalte som myto-poetisk. Min tolkning av det begrepet i stikkordsform blir noe slikt som besjeling, drømmer, empati og respekt. Altså om evne til innlevelse og diktning. Og det er på mange måter dette Henriksens virke som musiker og kunstner kretser rundt.

Rent lydmessig er Strjon basert på improviserte og elektroniske skisser av lyd Henriksen har samlet siden han var 16, blandet med improvisert materiale av nyere dato. Henriksen erklærer videre at utgangsideen har vært å se tilbake på det eldre materiale for å "se etter en historie, etter stemninger, for å oppnå en større grad av forståelse og kanskje oppdage årsakene til at spiller som jeg gjør i dag". (Anm. oversttelse)

Det handler altså i stor grad om å utforske hvem Henriksen selv er som musiker, hvor han står som musiker og komponist, og hvorfor han gjør det han faktisk gjør. Når dette er tema i litteratur og poesi kalles det for poetikk - læren om diktekunstens vesen, former og virkemidler. Om det finnes noen lignende term for denne undersøkende virksomheten i musikk vites ikke, men det dreier seg i stor grad om det samme.

Det er ikke nødvendigvis det samme som selvransakelse, der man til slutt skal finne sine feil og søke om tilgivelse og avlat. Tonen i Henriksens musikk i dette albumet gjør at jeg tolker det i en retning av at det handler om Henriksen på det rent musikalske planet.

I den forstand er ikke Strjon et radikalt nytt album i forhold til de to foregående, det er umiskjennelig Arve Henriksen vi hører her. Men det er en utvikling og det er anderledes album, hovedsaklig basert på at det er et annet konsept enn tidligere, og at bidragsyterne er nye.

Både Sten og Storløkken har satt sitt preg på Strjon. Det havner noen ganger i nærheten av noe Supersilent kunne ha gjort, men det er også totalt løsrevet fra det. Stens produksjon gjør typisk nok albumet et preg av å være ekstremt dyptpløyende og konsistent, og Sten bidrar også med å legge gitargenererte lyder på noen av skissene til Henriksen.

Storløkken er medkomponist på Twin Lake og Green Water, og disse to har nesten et preg av samtidsmusikk i forhold til resten av albumet som virker å være improvisert ambient. Korte Alpine Myriad faller inn i samtidsmusikk-"kategorien" med sitt gammelmusikalske uttrykk, og disse tre låtene brekker opp albumet midt på.

For denne anmelders del er åpningssporet Evocation, basert på en forvridd og manipulert trompet, med mye ekko, et høydepunkt. Henriksen på en fjelltopp.

Henriksen har en evne til å skape assosiasjoner, og med Glacier Descent havner i hvert fall undertegnede i et annet fjellmassiv enn det som glir ned i de vestlandske fjorder. Henriksens chanting og sang i lag over hverandre vekker assosiasjoner til klostere over skylaget, i islagte og utilgjengelige fjellskrenter man må gå i dagevis for å komme til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Waiting For The Sirens' Call

(London Records 90 Ltd.)

Evighetsmaskinen New Order leverer langt over gjennomsnittet i sin andre vår.

Flere:

Trygve Seim - Sangam
Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser