Genre:
Rock
Stiler:
Symfonisk rock / Prog
Spor:
New Born
Bliss
Space Dementia
Hyper Music
Plug In Baby
Citizen Erased
Micro Cuts
Screenager
Darkshines
Feeling Good
Megalomania
Referanser:
Queen
Jeff Buckley
Se også:
Absolution - Muse (2003)
The Resistance - Muse (2009)
Midt på treet.
Britiske Muse' nye plate skal spilles høyt - helst på 11.
Del på Facebook21.09.2001
Britiske Muse har med sin nye plate Origin of Symmetry tatt et langt steg videre fra sin debutplate Showbiz. Plata skal spilles høyt, helst på 11. Vi snakker her om symfonisk rock med røtter på tidlig 70-tall, litt Queen a la "A Night at the Opera", med pompøs falsettvokal fra Matthew Bellamy.
Bandet har sanket mye heder verden over. Særlig live-opptrednene har fått mye oppmerksomhet, og det er tydelig at de har et stort og hengivent publikum. På den ene siden har man de som mener de er så tøffe og krevende som Radiohead burde ha vært (??? red.), og synes Bellamys vokal uten problem tåler sammenlikningen med Jeff Buckley og Freddie Mercury.
Selv hører jeg til den andre leiren, som synes Muse er pompøse og uinteressante.
Låtmaterialet, som mange karakteriserer som utfordrende, synes jeg heller er ustrukturert og kjedelig. Strykerarrangementene er derimot tidvis vakre, og fungerer brukbart i bruddet med den mye røffere gitarbruken.
Det er forståelig at de har sine tilhengere, det er jo på høy tid at også prog-rock ble moderne igjen. Og at de skiller seg godt ut i jungelen av britiske pop- og rockeband i dag er det liten tvil om. Men det å skille seg ut er ikke nødvendigvis et kvalitetstegn, og jeg mener Origin of Symmetry er en rockeplate noe under gjennomsnittet. Allikevel, har du sans for denne type musikk, kan du sikkert gjøre verre ting enn å lytte på den hos din lokale platedealer.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
dette er fet musikk..
Plata er dritfet! Spesielt Plugin Baby
Blir like glad hver gang jeg hører andre som synes Origin Of Symmetry er genial...
"Origin of Symmetry er en rockeplate noe under gjennomsnittet."
Strengt talt en farlig kategorisk uttalelse.. For mange er denne plata nettopp noe som skiller seg ut fra en tildels kjedelig "rockescene" for tida, ihvertfall hva mainstream platesjapper har å by på. Problemet her er at du ikke har gått noe særlig i dybden på musikken, eventuelt ikke fått til å putte det ned med ord. Men jeg skjønner jo at hvis du fant platen "uinteressant" så er dette vanskelig. ;-)
Cheers
De er geniale...de spiller bare så godt, og det lyder godt for ørene!
Muse slutter ikke å overraske, og det er jo en bra ting. Debutskiva, Showbiz, var veldig gitarorientert, mye gode melodier og litt mer upolert produksjon enn oppfølgeren. På Origin.. tråkker de opp noen nye stier som få andre har villet eller klart å gjøre. Her leveres stadiumrock til de grader.
Jeg kan sette penger på at dette blir en klassiker blant rockepublikum.
Muse ruler! Du kan ikke si at dette er pompøst og kjedelig, det er jo den feteste musikken jordboere noengang har laget!
Muse er namme-namm!!! De har alt, jeg får et så kick når jeg hører på de, frysninger og, de er bare geniale. Stemmen til Matthew Bellamy er sinnsyk!! Jeg dør nesten når jeg hører på de, og det er ikke sjeldent!! aaah!!!! hehe ;)
Helt enig i anmeldelsen,
sammenlikninger med Buckley/Mercury er ikkje fortjent sånn eg ser det, det er en *viss* klasseforskjell!
Coveren av Nina Simone klassikeren "Feeling Good" må likevel være den dårligste coveren jeg har hørt på lang tid, tett etterfulgt av Wyclefs voldtekt av Pink Floyds "Wish You Were Here" og Britney Spears vits av en versjon av "Satisfaction". Muse kunne godt ha spart seg å legge denne låten på skiva, og heller brukt den som en dårlig b-side. Patetisk. Trist. Og veldig, veldig irriterende.
Nå har jeg hatt plata i et år, og hører fremdeles på den flere ganger i måneden. Oppdager stadig nye ting med den. Elsker å synke inn i musikken deres. Fatter ikke at "seriøse" plateanmeldere ikke ser hvor genial denne plata er!
Muse er eit fantastisk band og spelar genren sin godt. Eg trudde at en plateannmelder måtte vere en smule meir nøytral når det gjelder kva ein sjølv likar og ikkje likar [??? Red.]. Denne plata er betre enn den første og eg som mange andre ser fram til både den DVD videoen om Muse til hausten og den nye plata..
Går det an? Etter og ha hørt på Showbiz, og Origin of Symetry, forstår jeg godt at Matthew Bellamy, er blitt genierklært.. Muse er noe av det største vi har i dag. Rock ain't dead.
Jeg kan ikke tro at du kan kalle Muse uinteressante. Jeg har både Origin.. og Showbiz, og selv om jeg forguder begge, synes jeg likevel at Origin of Symmetry er et hakk bedre. Musikken er energisk og spennende, å kalle den uinteressant er å drite seg loddrett ut! Muse er den beste musikken som noensinne er spilt på denne jord!
Jeg så Muse på Quartfestivalen sist uke. Ikke bare er sangene deres mesterlige. Som live-band må de være et av verdens beste!
Total uenig!!! Muse er den beste gull plata som er blitt spilt inn. Dette er musikk!!!! Da jeg hørte plata ble jeg sjokkert over hvor god den er. Musikken er laget i en slags sippe-måte, der man hører hvor fælt det er rundt hovedpersonen, men det er en sjarm som gir hovedpreget. Det er en interesse for slik musikk og Muse er den beste i å fremvise det.
Den 22 September slippes det nye albumet "Absolution", som er (utrolig nok) et godt hakk bedre enn begge de foregående album. Etter å ha nilyttet til denne plata et par uker nå, er den blitt en god favoritt.
Som mange andre relativt nye grupper, har Muse faktisk også "vokst" en del, og serverer en bedre balansert "galskap" enn tidligere.
Absolution har blitt en bunnsolid plate, med en mer sikker og uanfektet Bellamy bak rattet!
Gled dere!
Kjøpte plata da den kom ut, og jeg må si meg helt enig med anmelderen. Plata funker til fest og hvis du spiller den høyt, men bra musikk bør tåle at du setter deg ned og hører ordentlig. Dette blir alt for pompøst og unøyansert for min smak.
Sorry, men det er vel litt drøyt å komme her og påstå at denne CDen er UNDER gjennomsnittet, uansett om du liker gruppen eller ikke! Den er a masterpiece, MINST like bra som debut-CDen... Jeg har ikke rukket å kjøpe den nyeste CDen ennå (Absolution), men jeg regner med at den på et eller annet mirakuløst vis er ENDA litt bedre enn de to forrige! :)
Jeg er totalt uenig i det anmelderen sier her! Muse er, og blir et Rockeband med Stor R!! Dette albumet er det skikkeligt trøkk I! Et album man sent vil glemme, og som man gjerne vil høre om og om igjen.... Har vært på Live konsert med de, og der viste de hvor kompakt og hvor bra dette bandet er. Å klare å spille slik progresiv rock like bra live som på albumet er helt utroligt..! Matthew Bellamy fantastiske stemme hoder like bra live som på album. En stemme man sent glemmer, og såm jeg mener hoder like bra, som "gammlegutta" Freddy Mercury, og Jeff Buckley.
Hør, nyt, å lær!
Muse er et av flere wannabe-band som er voldsomt oppskrytt i forhold til hva de faktisk fortjener. Gjennom debuten Showbiz viste de riktignok noen tendenser på at de kunne komme til å bli et interessant band på sikt. Men istedet har de spydd ut plater i altfor stort tempo, og står i dag tilbake som enda et overdimensjonert band som riktignok har mange (veldig) dedikerte fans, men som for alle andre fremstår som intetsigende hype. Et kjedelig band, med kjedelig musikk (og en plagsomt irriterende vokalist som bør begynne å tenke utover det å kontinuerlig hive etter pusten).
Enig med anmelderen med andre ord!
Fatter ikke at folk klarer å si at Muse er KJEDELIGE!? Hva med Coldplay, Jeff Buckley, Queen og Radiohead som Muse ofte blir sammenligna med? Disse bandene er pisskjedelige i forhold til Muse, og det kommer fra en som er STOR fan av Jeff Buckley og delvis Radiohead/Coldplay. Du vet liksom aldri hvor du har Muse. Overraskelsesmomentet er borte på Absolution, men du verden for noen låter det er her! Og hele Origin Of Symmetry er GENIAL! Muse toer det andre er for feige til, og de gjør det saa gjennomfoert og stilfullt at tårene presser seg på. Og live er de BEST. Et kongeband som man sent glemmer!
At enkelte misliker vokalen er greit. Man er forskjellige! Personlig synes jeg Thom Yorke sin vokal er utrolig sutrete og plagsom, delvis også Jeff Buckley. Spesielt live synes jeg J. Buckley SUGER. Eller sugde da. Alt ettersom.
Poenget: Muse er et utrolig friskt pust som jeg setter ufattelig stor pris på blant dagens drittmusikk, der gamle helter svikter og nye hyper faller i fisk.
Jeg har aldri hørt om Muse før jeg... Noe jeg tolker som et sinnsykt bra tegn! Det kan være ganske kvalmende å få bimboer og annet talentløst pakk som Britney Spears, Westlife, Busted, og sånn dritt i fleisen hele dagen. Lastet ned en muse-sang i dag, og synes den var veldig bra! Ulikt alt annet jeg har hørt før! :)
Og når en kritiker i tillegg sier at de er dårlig, da må de jo bare være enormt bra! Har aldri sett en anmeldelse av en kritiker med god musikksmak! Det hender jo at kritikere roser band som blir populære, men da mener jeg blant fjortisbærter og snørrbefengte voksne, mange boyband har jo fått gode kritikker vil jeg bare si. Så ikke bli provosert av kritikerne folkens, de er bare til for å prøve å skape en viss balanse i musikkindustrien, det er jo litt artig å lese anmeldelsene også da, synes jeg.
Tenk, har dere noen gang lest en anmeldelse dere var 100% enig med...?
I rest my case!! ;)
hehe, hoho!! Eivind du Eivind! Hva er det som har skjedd med ditt musikalske øre? Å kalle Jeff Buckley en sutrende og plagsom vokalist, da spesielt live, er vel den mest talentløse kommentaren til dags dato... Jeezus sier nå jeg!! Synes vi heller skal takke Mary Guibert jeg som skapte ett slikt vidunderbarn av en musiker, og selvfølgelig også Tim Buckley da som også hadde en finger med i spillet: P takk!! ps Eivind, Jeff Buckley har aldri vært ett band!
Jon Rype, du glemmer at leve livet intenst! Muse er først og fremmest voldsom energi. At det er pompøst, gør det bare mere farligt. For, jo, det er lige på grænsen til det banale, men det bliver aldrig banalt, og netop derfor er det genialt. Tænk at de tør!
Hvordan kan du si om denne plata at den er "pompøs og uinteressant"?? Jeg vil heller si det stikk motsatte; hver av låtene er eksepsjonelle og fantastiske, ja Muse har ikke bare overgått seg selv med denne plata, men også alle andre "rockeplater"!
Jeg har både Showbiz og Origin platene, og Showbiz er klart best. (ble egentlig litt skuffet av Origin...) Men når det er snakk om "det er jo på høy tid at også prog-rock ble moderne igjen.", og "Elsker å synke inn i musikken deres", som Gullvi Joe snakka om, er det på tide at dere alle sammen hører TOOL. Der kan man kose seg med dype, fengende og utfordrene melodier, samtidig med en uvanlig og orginal vokal. I tillegg til alt dette har du rytme-mester Danny Caery på trommer og perkusjon. For at man skal i det hele tatt kunne like dette bandet, må man ikke sitte å høre på hvor avansert eller fort de spiller, eller hvor syke takter de greier å holde seg i. Det handler om å høre på de musikalske former som danner seg når du lukker øynene, og få med deg alle lydene sånn de låter. Om du er en av de som greier dette, er du klart en TOOL fan. Og du vil kunne syns at MUSE er ok, men ikke noe mer...