Silverringar Små och Stora

Maria Röjås

CD (2006) - Nordic Tradition

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Midt i musikken

Röjås trakterer stemmen som en finstemt fele, og i de mest kompliserte kast og krumspring.

Av Bjørn Hovde

Del på Facebook04.10.2006

Malung er mer enn bilbingo og endeløs furuskau. Det er også åstedet for innspillingen av denne fin-fine plata som har blitt tilsendt oss fra vårt granneland i øst, Sverige.

Da undertegnede lenge har ment at svenskene har et positivt gen mer enn det FrP-stemmende, svartarbeidende og evig sytende Ola Dunk, må dette bli en god anmeldelse. Særlig når det dreier seg om noe helt og holdent svenskt og levende tradisjonsmusikk formidlet av en herlig utøver.

Maria Röjås' varme stemme foredrar et bredt utvalg sanger hvorav de fleste har til felles sitt geografiske opphav i sørvest-Sverige. Silverringar Små och Stora består av salmer og sanger, vuggeviser og brudevalser. Hun synger mye uten akkompagnement og skaper en egen stemning med stemmens sterke instrument. En betagende styrke i det mollfasetterte gir klangbunn til de triste sangene og en klokkeklar høytid i de muntrere numrene, som polsen Kanhända du får ångra dig (spor 3).

Röjås er spesialist på tralling og trallversjoner av folketoner. "Rösten er ju et eget instrument, och därför tycker jag att jag kan få musicera på röstens villkor," sier hun. Tralleren Röjås er helt virtous på området, hun trakterer stemmen som en finstemt fele, og i de mest kompliserte kast og krumspring. Faktisk er det hardingfelas særegne klang som umiddelbart melder seg som assosiasjon.

Sangene som ikke framføres av Röjås solo, er nennsomt tonesatt med blant annet fløyter, mandolin, mandola og harpe på et vis som undertråder i hennes musikalske vev. Det er særdeles avdempet og finstemt uttrykt, som i spor 7, Den port är trång. Flerstemt sang, som på spor 14 Karins polska, hører vi også. Stemmer som "musiserer sammen" som hverandres akkompagnement gjennom tonerekker hvor improvisasjon og samklang veksler.

Silverringar Små och Stora har et lydbilde som skaper rom rundt Maria Röjås' stemme, som om hun står midt i musikken og lar oss merke gjenklangen. Lydbildet er ellers mykt og ikke irriterende klart eller "digitalt". Prøv å spille den høyt i et godt møblert rom uten for mye klang og ekko, og Röjås' stemme vil vibrere i eteren i lange høstkvelder.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: