cover

Paradolia

Alex Smoke

CD (2006) - Soma

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / IDM / Minimalisme / Elektro

Spor:
Paradolia Intro
Persona
A Moment to Myself
Never Want to See You Again
Meany
Make My Day
Prima Materia
Snider
We Like It Insipid
Anima
Formax
Something's Gone
Left Drift

Referanser:
Ricardo Villalobos
Nathan Fake
Richie Hawtin

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Organisk mekanikk

Minimalistisk og melankolsk techno. Få gjør det bedre.

Det er ikke mer enn ett år siden skotten Alex Smoke, eller Alexander David Menzies, ga ut debutplata Incommunicado til stående trampeklapp, bølge og jubelbrus. Med sin strøkne og minimalistiske electro-tech la debuten også inn melankoli og varme stemningsbilder i et ellers nedstrippet og kjølig lydbilde. Høydepunktet Don't See the Point ble båret av organiske harmonilinjer, dype bassganger og Smokes resignerte mumlende vokal, toppet med enkle og kalde repetitive rytmer. De samme ingredienser gjør seg gjeldende på oppfølgeren, også denne utgitt på kvalitetsstemplede skotske Soma Recordings.

Paradolia er i utgangspunktet er stykke utsøkt kjølig elektronikk med sparsomme og statiske rytmemønstre. På papiret kanskje ikke verdens mest originale eller interessante oppskrift, men der svært mange andre produsenter innen genren ikke makter å heve produktet, sauser Alex Smoke sine spor inn med de herligste dype aurale delikatesser. Fra det minste lille toneladde klikk til lange partier med intrikate sammenflettede melodilinjer i klingende synth lager Smoke en varm og ekspressiv mikstur av fortryllende melankolsk techno. Pling-plong har sjelden vært så delikat og behagelig som på låta A Moment to Myself.

Vokalbruken er i hovedsak fraværende på Paradolia, men med Never Want to See You Again nærmer Alex Smoke seg den tidligere storheten Don't See the Point fra Incommunicado. Jammen drar han ikke også på med en dyptpløyende bassgang også, før han fremfører sin klagesang akkompagnert av et sammensurium av smarte effekter og toneganger. Det eneste man kunne hatt å utsette på Paradolia er den noe ensidige rytmeprogrammeringen. Det kan, dersom man lytter for mye og for lenge, bli i overkant endimensjonalt og flatt. Litt variasjon og dybde kunne man kanskje ønske seg i større grad enn kun i låter som eksempelvis Insipid og Something's Gone. Den smarte og fengende singelen Meany er mer standard minimal electro-tech i uttrykket, med kling-klang fra Depeche Modes Master and Servant, skrudde synther og forvrengte melodisnutter. Mer bevegende er sporene Make My Day og Anima, mens Snider er en riktig hypnotisk mørk godbit.

Albumet holder en gjennomgående høy kvalitet, noe som er imponerende tatt i betraktning at basisuttrykket ved første ørekast kan fremstå som kaldt og enfoldig. Alex Smokes produksjon er imidlertid perfeksjonistisk strøken, stemningsfull og paradoksalt nok også variert, organisk og utførlig detaljert innenfor sine rammer.

Definitivt en av årets utgivelser.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Sea and Cake - One Bedroom

(Thrill Jockey)

De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får lyst til å grine av.

Flere:

Lalla Carlsen - Norges Revydronning
The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood