Mr. Boy Dog

Cerberus Shoal

2 x CD (2002) - Temporary Residence / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Treinstrumenter spilt i elektriske stoler

Post-ethno-jazz-rockerne Cerberus Shoal lager livaktige elektriske modeller av et univers både de og vi godt vet ikke eksisterer.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook10.05.2003

Cerberus Shoal er et ekte musikerkollektiv der medlemmene bor og arbeider sammen. Chriss Sutherland, Tom Rogers og Caleb Mulkerin hadde punk og grunge-bakgrunn da de kom sammen i Boston i 1994, med ønske om å skape eksperimentell musikk ut av rekonstruert improvisasjon. Det vil si at gruppa leter seg fram til improviserte partier som står i sterk musikalsk kontrast til hverandre og deretter fusjonerer disse for å lage nye komposisjoner med en interessant spennvidde. Etterhvert flyttet de til Maine, og absorberte store deler av gruppa Tarpigh og særegne plater som And Farewell To Hightide, Homb og de to filmlydsporene Permanence og Elements of Structure. Det hender at Cerberus Shoal blir puttet i båsen post-rock, men deres arbeider viser fellestrekk med den eksperimentelle progressive rock innspilt for flere tiår siden. Musikken de selv hører på er en ekletisk blanding av eksempelvis sigøynermusikk, tyrkisk folkemusikk, Steve Reich, Captain Beefheart, Bob Dylan, Neil Young, Bembeya Jazz og Art Ensemble Of Chicago.

Mr. Boy Dog er en dobbelt-CD, men har en samlet spilletid på godt under 80 minutter. I den fasongen albumet foreligger, minner det mest om et godt, gammeldags vinyl-dobbeltalbum. Verket ble unnfanget i perioden høsten 1999 til våren 2001. Round Valley starter albumet som en liten snurt der formålet ser ut til å være å skjerpe lytteren før dyst med mer støyende låter.

Nataraja er en majestetisk men noe truende instrumental som starter med et en-notes bassgitar rytmemønster som driver fram en langsom firetakts jazz-rocker med congas, trompet, elektrisk gitar og et fjernt orgel. Dette høres ut som en fersk utgravning fra den kontinentale progressive rockens rikeste årer. Camel Bell er et mer dynamisk spor som starter med syngende sag, bjeller og glissando gitar, før det hele bryter løs med en sterk og triumferende melodi, nok en gang framført på Tim Harbesons trompet. Likevel er dette fjernt fra Miles Davis' jazzverden, vi befinner oss muligens nærmere King Crimson, Faust og Can i sitt mørkere hjørne. Tongue Drongue byr på strupelyder fra apeplaneten i et annet univers, det kan muligens dreie seg om Univers Zero uten returbillett til Belgia.
Unmarked Boxes har noe for Cerberus Choal så sjeldent som en konvensjonell sangtekst og relativt imøtekommende musikk i noenlunde same leiet som Godspeed Your Black Emperor.

Nod gjenskaper inntrykket av å brase inn i en tyrkisk spillebule i en terminal tilstand av delirium. Vannpiperøyken fyller lokalet som en hvit tåke og de lokale musikerne har en vanvittig jam der de drar'n helt ut til entusiastiske tilrop fra de i den lokale residensen som fortsatt har igjen litt langt hår bak i nakken og husker Erkin Koray, det tyrkiske svaret på Jimi Hendrix.

Den store finalen er 11 minutter med An Egypt That Does Not Exist, som inneholder flere merkelige bøyningsformer av orientalsk musikk, denne gangen langt mer elektrifisert enn det foregående sporet. Tittelen indikerer at Cerberus Shoal videreutvikler Cans 10-årige konsept Ethnical Forgery Series. Can skapte musikalske pastisjer der de etterlignet alt fra Dixieland-jazz til indonesisk folkemusikk på en småfrekk og fleipete måte. Våre amerikanske venner skaper mer livaktige modeller med flere dimensjoner, men fortsatt av kontinenter som ikke eksisterer.

Det Cerberus Shoal gjør med Mr. Boy Dog er å skape sitt eget og fullstendig særegne musikalske univers, temmelig ignorante til hva som rører seg bak den andre siden av det svarte hullet. De bruker uvanlige instrumentelle kombinasjoner til å forme et verk som er ment for å høres som en helhet. Det forekommer at temaer gjenoppstår på nytt i løpet av plata i en helt annen musikalsk setting, Cereberus Shoal gir deg en mystisk langfilm du egentlig aldri får med deg slutten på, og derfor må se den igjen og igjen.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: