cover

Fashionably Late

Linda Thompson

CD (2002) - Rounder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk

Spor:
Dear Mary
Miss Murray
All I see
Nine stone rig
No telling
Evona darling
The banks of the Clyde
Weary life
Paint & powder beauty
Dear old man of mine

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Sent, men godt

Har du noen gang tenkt over hva som er de vakreste lydene i livet?

Har du noen gang tenkt over hva som er de vakreste lydene i livet?

Jeg vet en stemme og en latter som vil bli med på min liste. Jeg håper også at jeg har til gode å høre enkelte lyder, for eksempel et lite barn som gråter for aller første gang. Men det er aldri godt å vite. Kanskje har jeg snart sett det jeg skal se, og hørt det jeg skal høre? I så fall er stemmen til Linda Thompson én av dem jeg vil holde høyest. Hun er helt der oppe sammen med Emmylou Harris, Lucinda Williams og Sandy Denny blant de ypperste kvinnelige vokalistene.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått skjelvinger til "Dimming of the day", "Strange affair" og "Never again". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt svimmel av "Walking on a wire".

"There's no telling what a love song can do", synger Linda Thompson på "Fashionably late", hennes nye plate. Det er heller ingen grenser for hva stemmen hennes kan gjøre med et åpent, forsvarsløst menneske.

Linda skriver ikke like gode sanger som Richard Thompson, hennes tidligere ektemann. Det gjør heller ikke sønnen Teddy, som har bidratt sterkt til "Fashionably late". Det er i det hele tatt få artister som kan måle seg med Richard Thompson, både som gitarist og låtskriver. Men Linda og Teddy skriver fine sanger, og stemmen hennes er fortsatt like inderlig åpen, vakker og sorgtung, til tross for at den var helt borte noen år på 80-tallet.

Linda Thompson ble rammet av angst etter bruddet med Richard. En lang stund var hun ikke i stand til å snakke, langt mindre synge. Nå er hun tilbake, blant annet med en låt som heter "Dear old man of mine".

Noen og enhver kan bli stum av Richard Thompson. Men det er tydelig at tida i hvert fall stenger noen sår.

På "Fashionably late" får vi endelig høre Richard og Linda sammen igjen. Det skjer på albumets første spor. Gitaren hans snor seg som en glinsende åre av sølv gjennom hele "Dear Mary". Til gjengjeld er vokalen begravet langt nede i miksen, som for å gjøre sjokket – og påkjenningen – minst mulig for alle oss som langt der inne et sted, i sjelen og i hjertet, hadde håpet at dette skulle skje.

Det er et magisk øyeblikk, en gjenforening jeg ikke hadde trodd på og en sang som stiller alt annet i skyggen.

Men det er mer å glede seg over på "Fashionably late". Linda får også hjelp av gamle venner som Dave Mattacks, Jerry Donahue, Robert Kirby, Dave Pegg og Danny Thompson. Det er navn som kan få tilhengere av britisk folk-musikk til å se stjerner og planeter og album som "Unhalfbricking", "Bryter layter" og "I want to see the brights lights tonight" flakke og brenne foran øynene.

Linda har skrevet to av låtene alene. Fem er blitt til i samarbeid med sønnen Teddy. Han står alene for "All I see", mens kameraten Rufus Wainwright har bidratt til "Paint and powder beaty". "Evona darling" er skrevet av Lal Waterson.

Ikke alle låtene er like gode eller bemerkelsesverdige. Men samtlige er verdt å høre, ikke minst på grunn av stemmen, den varme og vemodige lyden som får sangene til å banke og pulsere som Guds eget hjerte.

Jeg er ikke en religiøs person. Men hvis livet er slutt, og jeg mot formodning skulle sitte der ved himmelporten å vente, vet jeg hvilken sang jeg ønsker meg. Da vil aller helst høre Richard og Linda Thompson synge "Wall of death". I så fall skal jeg tenke tilbake på tilværelsen, se livet passere i revy, fryde meg over at jeg tok feil, og være glad for at Gud er akkurat så storsinnet som jeg hadde håpet. Seinere, innenfor portene, skal jeg høre Linda Thompson synge "Who knows where the time goes" i duett med Sandy Denny og Nick Drake. Gitaren skal selvsagt spilles av Richard Thompson.

Jeg innbiller meg at det hadde vært en usedvanlig vakker versjon, nesten verdt å dø for.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

...
17.10.17 - 17:35

god jobb, har lurt etter informasjon...
15.10.17 - 22:49

glad for å bli med i...
15.10.17 - 22:48

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo