cover

Champagne EP

Superfamily

CD-EP (2004) - Propeller / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Post-punk

Spor:
Back In Style
Shitfuck
Sulfur Heart
Ugly Bugly
The Killer on Manhattan

Referanser:
The New Pornographers
Modest Mouse
Pixies

Vis flere data

Se også:
Warszawa - Superfamily (2007)
Guns Tonight - Superfamily (2009)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Superfamily debuterer uten nerve

Vår anmelder spretter ikke champagne-korka i taket av denne debuten.

Champagne EP er debututgivelsen til Superfamily og gis ut på den lille, relativt nystarta Trondheimslabelen Propeller. Tross liten label legges lista høyt med superprodusent Kåre Chr. Vestrheim bak spakene. Vestrheim har tidligere jobbet med artister som Odd Nordstoga, Erik Faber og Gluecifer. Superfamily opererer i et helt annet musikalsk felt enn disse og de befinner seg på et annet nivå - i hvert fall inntil videre, om de er aldri så supre.

Supergjengen har på kort tid slått seg godt opp på den norske rockscenen. Musikalsk kan bandet plasseres innenfor amerikansk indierock, et eller annet sted mellom Modest Mouse og The New Pornographers. De har kun holdt på i knappe to år, men på denne tiden har de fått spillelisting på Petre og Radio Tango, i tillegg til har de blitt NRK Urørt-redaksjonens yndlinger nr. 1 med Månedens artist-utnevnelse, opptreden på Urørt-konsert og gjentatte rosende omtaler. Veien videre oppover i rockehierarkiet ligger også åpen med by:Larm-deltagelse i Stavanger (februar 2005).

Superfamily er mest sannsynlig Norges mest velutdannede band. Og de satser tydeligvis like seriøst på musikken som de har gjort på utdanningsfronten. De fire herrene har nemlig gjort seg flid med å nedfelle dogmeregler for musikken som de skal spille. Her har mange nyoppstartede band noe å lære. Mens flere britiske artister bevisst legger en plan for hvordan de skal låte, se ut osv - nesten som en forretningsplan for en nyoppstartet bedrift - er mitt inntrykk at de færreste norske band gjør en like bra jobb i planleggingsfasen. Superfamilys selvpålagte regler består blant annet i bannlysing av septimakkorder og et vedtak om at alle sanger skal ha hysterisk skrikevokal backet av pene harmoniske koringer. Kontraster er tydeligvis stikkordet - et virkemiddel som har vært brukt med suksess tidligere, blant annet av Pixies.

Å starte en platekarriere med en EP viser seg ofte å være en klok avgjørelse siden albumformatet blir for stort og krevende å fylle for nyoppstartede band med kort låtliste. Sporene på den fem låter lange Champagne EP følger dogmereglene i bandets bibel til punkt og prikke. Produsent Vestrheim har gitt låtene et massivt og kontant lydbilde. Superfamily har vært kjent som et energisk liveband og Vestrheim har i stor grad lykkes med å overføre intensiteten og energien som de viser på scene til plate. Alt vel så langt. Dessverre holder låtene en gjennomgående lav standard. Det virker noe sammenrasket og forhastet, og ingen av låtene på EPen utmerker seg som veldig gode. Superfamily har et godt lydbilde og utrykk - tenk The New Pornographers med hysterisk Modest Mouse-vokal, de har intensitet og spilleglede, men det hjelper ikke når låtene mangler nerve. Det låter tøft ved første lytt, og energien smitter over på lytteren, men sangene taper seg raskt ved gjentatte lyttinger. I den grad melodiene fester seg er det litt på samme måte som med plagsomme dance-låter eller mobiltelefonmelodier. Noe sier meg at bandet burde brukt mer enn de knappe to årene de har holdt på å samle melodier som er gode nok, eller vi kan legge godviljen til og håpe at de har spart kruttet til albumet som er ventet til våren. La oss håpe at ikke Superfamily blir et band i den lange rekken med band som beviser at det er enklere å spille enn å skrive låter.

Superfamily har et særegent uttrykk og rykte på seg for å være et meget bra liveband. I tillegg har de en plan for hvor de vil, og det er alltid en fordel. Mulighetene for å lage god musikk er helt klart til stede, og med bedre låter kan dette bli veldig bra ved neste korsvei. Melodiene på Champagne EP er dog for svake til at vi vender tommelen opp allerede nå.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark

(Rough Trade)

Ein fanfare til upolert og hemningslaus rock'n'roll, frå debuterande New York-duo.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
Turboneger - Scandinavian Leather