cover

The Bootleg Series Vol. 5: The Rolling Thunder Revue: Live 1975

Bob Dylan

CD (2002) - Columbia / Legacy / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Countryrock

Spor:
Tonight I'll Be Staying Here With You
It Ain't Me, Babe
A Hard Rain's A-Gonna Fall
The Lonesome Death of Hattie Carroll
Romance In Durango
Isis
Mr. Tambourine Man
Simple Twist of Fate
Blowin' In the Wind
Mama, You Been On My Mind
I Shall Be Released


It's All Over Now, Baby Blue
Love Minus Zero/No Limit
Tangled Up In Blue
The Water Is Wide
It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry
Oh, Sister
Hurricane
One More Cup of Coffee (Valley Below)
Sara
Just Like a Woman
Knockin' On Heavens Door


Tangled Up In Blue (DVD)
Isis (DVD)
Isis (Audio)

Referanser:
Joan Baez
The Band
Roger McGuinn

Vis flere data

Se også:
Love and Theft - Bob Dylan (2001)
The Freewheelin' Bob Dylan - Bob Dylan (1963)
Highway 61 Revisited - Bob Dylan (1965)
Blonde on Blonde - Bob Dylan (1966)
Knocked Out Loaded - Bob Dylan (1986)


Ett spor:
One more cup of coffee/Sara

One more cup of coffee/Sara

Bob Dylan kommer inn fra øst med sola i øynene. Regnet faller, tranene flyr bort. Det siste skipet seiler og månen glir vekk.

"Desire" er plata der følelsene betyr alt. Det er frihet og livsglede. Det er oppbrudd, nye muligheter og vissheten om at man kanskje ikke vil overleve natta. "Desire" er den siste koppen med kaffe, de første fargene av en ny dag.

"Magic in a magical land."

"Desire" dreier seg ikke om gangsteren Joey Gallo, eller Rubin "Hurricane" Carter, den drapsdømte bokseren. Albumet handler om frihet, om fantasi, om de små, magiske øyeblikkene som gjør livet verdt å leve.

Bob Dylan er som regel kunst på sitt mest maskuline. Men "Desire" lukter av kvinne. Plata smaker av honning, sensualitet og melkehvit hud. Noen sier at han hørte henne spille på et gatehjørne. Andre forteller at han kom kjørende langs 13th street i New York, da han fikk øye på en høy, sigøyneraktig kvinne som bar på en fiolinkasse. Sannheten er mindre viktig. Scarlet Rivera var skapt for Bob Dylan. Det må ha vært meningen at han skulle finne henne.

Men "Desire" er også en annen mørk, ung kvinne.

Jeg vet ikke hvorfor Bob Dylan falt for Emmylou Harris. Hadde han sett henne gjøre "Love hurts" sammen med Gram Parsons? Eller hadde han kanskje bare hørt snakk om stemmen som kan få hjertet og sjelen til å svelle? Bob Dylan og Emmylou Harris synger som bror og søster, som om de har levd med hverandre fra krybbe til grav. Han legger seg i armene hennes, og sammen skinner de som to juveler på himmelen. Bob og Emmylou danser fandango gjennom natta, steg for steg, og hun følger ham som ingen andre.

"Desire" ligner ikke på noe annet i katalogen til Bob Dylan.

Jeg liker denne plata bedre enn "Blonde on blonde" og "Highway 61 revisited". Jeg holder "Desire" høyere enn både "Blood on the tracks" og "Street legal". Det er rett og slett min favorittplate. Det kan jeg si helt uten tvil, blottet for dårlig samvittighet. De to viktigste grunnene heter "Sara" og "One more cup of coffee (valley below)". Den siste skrev Bob Dylan i Frankrike, etter å ha møtt sigøynerkongen som ikke kunne lese eller skrive, men hadde 16 koner og 130 barn. Sangen var en av de første som ble spilt inn sommeren 1976, bare noen få måneder etter utgivelsen av "Blood on the tracks". Bob Dylan hadde ikke tenkt å la blodet størkne.

"One more cup off coffee (valley below)" er gåtefull og skjebnetung, en slags jødisk folksoul. Scarlet Riveras fiolin er vemodig og hvileløs, en karavane på vandring. Emmylou Harris hører sangen for første gang, og tror hun bare øver på andrestemmen. Rob Stoner og Howie Wyeth får bassen og trommene til å høres ut som noe helt eget.

"One more cup of coffee for the road,
one more cup of coffee 'fore I go
to the valley below"


"Sara" er låten Bob Dylan skrev til kona, den han framførte i studio, bare noen få meter fra henne, i et desperat forsøk på å redde ekteskapet. Hun kunne se hver rykning i ansiktet hans. Hun kunne føle hvert bankende, brennende ord.

"Sara, oh Sara, glamorous nymph with an arrow and bow,
Sara, oh Sara, don't ever leave me, don't ever go."


Sangen er Bob Dylans mest personlige, nære og intime. Munnspillet synger som ei lerke. Teksten trykker på tårene. Hvem hadde ikke tilgitt Bob Dylan etter å ha hørt "Sara"?

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz

(Pass It)

Har du ennå ikke lært deg hvordan du skal uttale navnet, bør du sette deg ned og lære deg det med det samme. For de er kommet for å bli.

Flere:

Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust
Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini