Conduction. Convection. Radiation.

1 Mile North & Colophon & The Wind-Up Bird

CD (2004) - The Music Fellowship

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Energistrømninger

Tre energiledere presenteres på en plate. Ambient, minimalisme og langsomme drømmerier.

Av Bjørn Hammershaug

08.05.2005

Conduction. Convection. Radiation: Ledning. Konveksjon. Stråling. De tre formene for varmeoverføring er også tittelen på en plate med tre varmeledere; 1 Mile North, Colophon og The Wind-Up Bird. 1 Mile North fremfører de tre første låtene, Colphon de tre neste og trekkoppfuglen de fire siste. Dette er den tredje utgaven i The Music Fellowships Triptych-serie, der tre relativt likelydende artister blir samlet og presentert over en hel plate. Fellestrekket til disse artistene er ambient minimalisme, post-rock og elektronica.

1 Mile North er gitarist Jon Hills og Mark Bajuk på analoge synther. De to skaper langsomme lavastrømninger ikke ulikt Aphex Twins ambiente serie, sen Talk Talk/Mark Hollis, Labradford/Stars of the Lid eller Brian Eno/Daniel Lanois. Meget behagelig og svevende, men ikke uten engasjement, der særlig den usedvanlig nydelige timinutteren East Coast Harbour sørger for at resten av platen må inntas liggende, og man holdes våken kun takket være kunstig åndedrett. På Silence the Deaf er det mulig å tenke seg at den krystallklare gitaren har vært på besøk hos Mogwai en gang i tiden, og sannelig sprekker den i en lite eksplosjon sammen med synthlaget avslutningsvis - platens eneste lille antydning til "outburst".

Colophon er soloprosjektet til Jefre Cantu-Ledesma, som nok er bedre kjent som daglig leder av Tarentel. Som Colophon hengir han seg mer til dekonstruksjon av gitardroner og knitrende klipp&lim, noe som setter tankene over til Fennesz, Oval og mer minimalistisk electronica. Sentralt her står 12 minutter lange Texas Heat, som er akkurat så stillestående og trykkende som texasvarmen kan være - og like spennende, kan man hevde. Selv om det finnes en viss bevegelse i den nær statiske lydstrømmen, er Texas Heat stor himmel, bred horisont og flatt landskap. På Vicodin Dream/Josi's Last Stand trer han ut av ambienten og tilbake til mer eksperimentelle lydskulpturer, der bearbeidede feltopptak og tungt klukkende pianodrypp skaper en sorgtung, melankolsk stemning.

The Wind-Up Bird er nok et navn det er verd å merke seg. Joe Grimm beveger seg i noenlunde samme landskap, det vil si varsom ambient minimalisme, men med større variasjon over instrumentbruken (se titlene) som blir bearbeidet. Mest utstikkende er Violin & Trumpet, med et element av klassisk/folkemusikk, som beveger seg over mot Arvo Pärt og Carter Burwell.

Man tenker ikke akkurat at dette er en samling av tre ulike band, dette er en vakker plate som holder seg på samme frekvens og stil.

Groovissimo

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen

Den universelle Prøysen - nå også på japansk.

Flere: