Funk All Y'all

Detroit Grand Pubahs

CD (2001) - Jive / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Platt og ensporet humor reddes såvidt

Detroit Grand Pubahs fremstår som technoens 2 Live Crew, med brautende sex-humor som skjemmer halvbra minimalist-elektro.

Av Martin Hafsahl

13.06.2002

Du verden så morsomt man kan ha det med tekster som handler om sex. Er man i stand til å leke ordentlig pervers kan det virkelig bli skikkelig crazy! Tenk så rått det hadde vært synge om skolejenter som jobber som horer på fritida, leger som har sex med pasientene sine, eller enkelt og greit bare lire av seg forskjellige måter å ha sex på? Vi er de syke pervogutta, liksom. "That booty, I wanna hump it, I wanna squeeze, I wanna hump it, I wanna slap on it, I wanna hump it". Det er jo spinngæærnt! Og tenk bare hvor provosert muttern kommer til å bli!

Funk All Y'all inneholder en kjedsommelighetstest av tekster som omhandler ovenforstående tema i omtrent samme ordelag gjennom hele platen. For noen er det helt sikkert ustyrtelig morsomt, og en kilde til uendelige timers storveis underholdning. For andre er det snarere en kilde til oppgitt himling med øynene eller ren irritasjon. Tekstene holder omtrent samme stil som det 2 Live Crew i sin tid ble kjent for, men fremførelsen er teatralsk og ligger mer i tråd med elektropunkens Green Velvet eller funkens Parliament. Dessverre uten å kunne sammenlignes i kvalitet. Mulig jeg begynner å bli en gammel grinebiter med total mangel på humor, men for meg er tekstene omtrent like festlige som å høre en full og pubertal pjokk sitere storøyd fra et dårlig pornoblad.

Allikevel er ikke platen bare gjørme, for det er noe ved musikken som treffer en nerve. Luk vekk tekstene og det "provoserende" engasjementet de fremføres i, og man sitter igjen med et lite knippe minimalistiske elektrolåter som faktisk fungerer. Nå gjelder selvsagt ikke dette for alle låtene, for det er også mye musikalsk tøv på platen. Singelen Sandwiches er i så måte et hederlig unntak, hvor minimale og tørre technorytmer får selskap av en dyp elektro-bass og heliumpåvirket pratesynging. Gjenkjennende nikk får gå til Green Velvet, som innen dette segmentet generelt er å foretrekke. Innimellom hører man også snev av Detroit-referanser, særlig i bakgrunnen på låter som After School Special, Ride og Artificial Intelligence. En liten ambient godbit får man også i form av Rain. Ellers er det ikke mye som får en til å heve øyenbrynene.

Alt i alt er dette dessverre ikke noe å skryte av verken den ene eller andre veien. Humoren i tekstene bommer, og stjeler fokus fra det som ellers kunne ha blitt en anstendig techno-plate.

Groovissimo

Pinetop Seven - The Night's Bloom

Låtar i ei cinematisk folkrock-ramme, som veks og blir til vemodige og rike sinnbilete.

Flere: