Genre:
Pop
Spor:
Engines in the city
Blood flight
Portrait of a young girls as an artist
How gentle
A silver fox
Golden locks
This is a thirst
Milk of marrow
Black morning/Viscera
En strevsom reise gjennom kroppen
Jeg husker fortsatt første gang jeg hørte To Sing you apple trees. Mye sier meg at jeg kommer til å huske Viscera like godt, men for helt andre grunne
Del på Facebook24.02.2011
Jeg husker første gang jeg hørte Barrie for Billy McKenzie fra Jenny Hvals debutalbum som om det var i går. Den intense og lyse stemmen over en nærmest perfekt pop-melodi fengslet meg som kun et fåtall sanger har gjort i ettertid, og hun ble med det med på å male hele min folkehøgskoletilværelse. Mye sier meg at jeg kommer til å huske mitt første møte med Viscera minst like godt, men for helt andre grunner.
Jenny Hval har tidligere gitt ut albumene To sing you apple trees og Medea, men da under artistnavnet Rockettothesky. Debutalbumet fikk strålende kritikker av landets plateanmeldere, og hun ble nominert til Spellemannprisen som Årets nykommer. Med Medea tok hun steget over i det eksperimentelle, men tryllet likevel fram nydelige og drømmende melodier som Grizzly Man og The Dead, Dead Water Lily Thing.
Viscera er Hvals første album der hun bruker sitt eget navn, samt hennes første album utgitt på plateselskapet Rune Grammofon. Dette skiftet hører man også musikalsk – denne platen er utfordrende, og det er tydelig at flere av sangene er bygd opp rundt improvisasjon.
Selve ordet "viscera" er en fellesbetegnelse på de store indre organene i kroppen, og organer nevner hun i flertall.
Albumet pangstartes med setningen "I came to town/with an electric toothbrush/pressed against my clitoris". Denne språklige råskapen fortsetter sang etter sang, og hun kaster fra seg fraser som "cunt", "erection" og "golden showers" som om det er det mest naturlige i verden å ta med på en CD. Dessverre blir det hele litt banalt og pinlig etter en stund – det er grenser for hvor mange ganger en klitoris kan være relevant for en sangtekst.
Med det sagt har dette albumet flere sterke melodier, og den er til tider en fryd å høre på. Blood Flight er suggererende og rytmisk, mens How Gentle er skjør og vakker. Ellers kan tittelsporet trekkes fram som en avslappende avslutning på en noe strevsom musikalsk reise gjennom kroppen.
Motsetningene er sterke på Viscera, og det er nettopp det som er problemet. De vakre melodiene man har blitt vant til at Jenny Hval leverer, blir her gjemt bort i støy og til dels unødvendige spor som kun føles som de ekstra venteminuttene når bussen er forsinket.
Å gi ut et nærmest feilfritt debutalbum har alltid en bakside. Å hoppe etter Wirkola får en helt annen dimensjon når det er en selv man skal toppe.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg forstår ikke hvordan man kan påstå at To Sing You Apple Trees er et feilfritt album, samtidig som man tilskriver Viscera å være "litt banal", fylt av "unødvendige spor" og "ekstra venteminutter". Jeg mener at begge album er gode album, men likevel at Jenny Hvals musikk har vokst, blitt mer helstøpt og "mindre banal" i årene som har gått siden To Sing You Apple Trees.
Etter å ha lest anmeldelsen sitter jeg igjen med spørsmålet om hvor mange ganger anmelder har hørt Viscera fra start til slutt, og jeg lurer også på hvor oppmerksomt hun lyttet til den. Ved femte og sjette gjennomlytting oppdager jeg at spor etter spor har fantastiske sider ved seg; sider som først lar seg oppdage nettopp ved femte og sjette gjennomlytting.
Angående språklig råskap vil jeg minne om at To Sing You Apple Trees også inneholder utilslørte og rett-i-fleisen-på-deg henvisninger til sex, kroppsvæsker og kjønnsorganer. Og der den språklige råskapen i To Sing You Apple Trees til tider kan virke litt "umotivert", er råskapen ved Viscera fundert i en helhetlig, poetisk refleksjon over kroppen og dens organer. Dessuten er "clitoris" et svært velklingende ord, og jeg ser ingen grunn til at man skal avstå fra å bruke det i sanger som nettopp reflekterer over kroppen.