G minus
Et lite svensk band som kanskje sikter mot stjernene, men foreløpig må nøye seg med vår egen lille krok av universet.
Del på Facebook17.01.2004
Svenske Mad Lee Riot framstår som et litt intetsigende demoband på denne selvfinansierte EPen. De spiller ganske streit og ordinær hard rock uten særpreg eller nytenking. Ikke det at de er kopier av noe spesielt, men man hører ingenting her man ikke har hørt bedre eller mer sprudlene andre steder.
Det er ikke meningen å gi kvartetten for hard medfart, fordi dette holder seg greit midt på veien. Det er ikke direkte kjedelig eller dårlig. Det virker som de har hørt en god porsjon hårete 70-tallsrock. Robin Thorman har en helt grei stemme og Johan Sölscher drar noen helt OK gitartriks. Låtene er ganske tradisjonelt oppbygd, og funker helt alright innafor rammene bandet har satt. Det er fullt mulig å nikke litt på hodet til dette, men du husker antagelig ikke et eneste refreng en time etterpå.
Det man da sitter igjen med er et middelmådig amatørband som ikke trenger å haste med å si opp dagjobbene sine. Det er nok for tøff konkurranse i muskelrockverden til at denne EPen skal leve lenge i minnet til denne anmelderen.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: