G minus
Et lite svensk band som kanskje sikter mot stjernene, men foreløpig må nøye seg med vår egen lille krok av universet.
Del på Facebook17.01.2004
Svenske Mad Lee Riot framstår som et litt intetsigende demoband på denne selvfinansierte EPen. De spiller ganske streit og ordinær hard rock uten særpreg eller nytenking. Ikke det at de er kopier av noe spesielt, men man hører ingenting her man ikke har hørt bedre eller mer sprudlene andre steder.
Det er ikke meningen å gi kvartetten for hard medfart, fordi dette holder seg greit midt på veien. Det er ikke direkte kjedelig eller dårlig. Det virker som de har hørt en god porsjon hårete 70-tallsrock. Robin Thorman har en helt grei stemme og Johan Sölscher drar noen helt OK gitartriks. Låtene er ganske tradisjonelt oppbygd, og funker helt alright innafor rammene bandet har satt. Det er fullt mulig å nikke litt på hodet til dette, men du husker antagelig ikke et eneste refreng en time etterpå.
Det man da sitter igjen med er et middelmådig amatørband som ikke trenger å haste med å si opp dagjobbene sine. Det er nok for tøff konkurranse i muskelrockverden til at denne EPen skal leve lenge i minnet til denne anmelderen.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp