Guide To Good And Evil

CD (2003) - Trust Me / Voices Music & Entertainment (VME)

Genre:
Rock

Stiler:
Punk

Spor:
Mormone Sanctuary Blues
That's It I'm Calling the Mothership
Fast Roads Fast Riffs
Swamp Evil
GTO Society
Bring On the Gold
Roadburn '68
Moses '68
Private Affair
Crazed Out Dogs On Silver Hogs
Backrat
The Payback
God's Racing Lucifer's Chasing
Mormone Song 'bout Good 'n Evil

Referanser:
The Saints
Ramones
Motörhead

Vis flere data

Se også:
A Hard Rock Trip Trough A Far Out Tunnel - The Mormones (2002)
Dra Til Hælvette - The Mormones (2005)

Guide to rock and roll

Opplandsk minimalisme som burde åpne for internasjonal anerkjennelse.

Av Jonas Prangerød

27.05.2003

Spørsmålet en del stiller når de blir presentert for konseptet til The Mormones er: Savner man ikke gitaren? Svaret er og blir NEI. Så lenge Morten Lunde fortsetter å spille bassen som han gjør trengs ikke flere instrumenter. Lunde angriper firestrengeren på en måte som gjør den til hovedinstrument. Han pøser på som om det skulle vært en gitar. I tillegg roper han ut tekstene med sin enkle, men passende, stemme. Bak ligger Simon Jeistad og trommer seg mør, mens han bidrar på utfyllende vokal.

The Mormones har vært på besøk hos Lambchop-medlem og produsent Mark Nevers i Nashville. Borte er mye av støyen fra debut-vinylen. Igjen sitter de med rock'n'roll skåret inntil beinet. Ikke noe tull, ikke noe tøys, bare god, tøff rock. Brygget på like deler punk, rock'n'roll og heavy rock er Guide To Good And Evil en av de svetteste skivene du kan komme til å elske i år.

Låtene er korte, over halvparten under to minutter. Dette hindrer bandet i å kjede lytteren. Ikke alle låtene er klassikermateriale, men samtlige fortjener store stjerner i margen for innsats. Swamp Evil er akkurat like tøff som tittelen. Ond, ond bluespunk på litt over to minutter. Av de mer reine punkbidragene kan man glede seg over Roadburn '68 og Moses '68.

En cover har de også gjort. Private Affair er opprinnelig med The Saints, her gjøres den med en ekstra porsjon energi og blodskutte øyne. Den etterfølges av Crazed Out Dogs On Silver Hogs som skiller seg ut fra resten av materialet med sitt lave tempo og sin underlige fortelling. De nærmer seg faktisk en kjellerutgave av tidlig Monster Magnet. Låta virker likevel ikke malplassert. Den er heller et nødvendig avbrekk for å hindre at skiva blir ensformig.

Etter dette braker det nemlig løs med en skikkelig rock'n'roll-spurt. Backrat på 51 sekunder og The Payback på nesten to minutter viser et band i storslag. En personlig favoritt blir likevel instrumentalen God's Racing Lucifer's Chasing. Her er det duket for tidløs lørdagsmoro. Sliten, men blid sitter man igjen når festen så er over etter en drøy halvtime.

Guide To Good And Evil er ei skive som antageligvis vil bli satt pris på i norske punkrock-miljøer i mange år framover. Måtte noen utenlandske også få gleden. Dersom du synes denne anmeldelsen er litt vel overbegeistret etter at du har hørt skiva et par ganger, ikke gi opp. Jeg måtte også gjennom en tvilerperiode før jeg lot meg guide til både det gode og det onde.