As The Dark Wave Swells

The Bambi Molesters

CD (2010) - Glitterhouse / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Suggererende surfrock

The Bambi Molesters har klart det kunststykket å låte så mye mer ekte og originalt enn opphavet sitt.

Av Kai Menear

29.06.2010

Sju år etter sin siste utgivelse og flere tiår etter sjangeren hadde sin opprinnelige storhetstid kommer kroatiske The Bambi Molesters med As The Dark Wave Swells og vrir tid og rom fullstendig ut av posisjon. Med REM-support under beltet og internasjonal anerkjennelse for sine tidligere utgivelser har de litt å leve opp til men viser fort at det tydeligvis ikke finnes grenser for dyktige musikere. Siden de startet i 1995 i den industrielle byen Sisak, har de kommet mye lenger enn hva man skulle forvente av kroatere som får ødelagt surfebølgene av Italias beliggenhet.

Ved de første dype og klangfulle gitartonene skjønner man fort hvor dette bærer. Med sin opprinnelse i surf låner bandet fritt fra både spaghettiwestern og 60-tallets psykedelia for å skape sin særegne og meget treffende sound. Det er ikke for ingenting de fleste får assosiasjoner til Ennio Morricone og får lyst til å ikle seg en cowboyhatt idet åpningslåta As The Dark Wave Swells glir over bakketoppen fra introen og i et solid låtfundament som slutter i et crescendo av blåsere, strykere og perkusjon.

Layouten på låtene er en treffende en-to kombinasjon av rolig og kjapp som går over stort sett hele skiva og som gir sjelen mulighet til å hente seg inn samtidig som den smøres av nydelige og treffsikre gitartoner. Og selv om tempoet varierer så slutter det aldri å swinge som når det klemmes i med melodisk riffing og solospill som på tredjelåta Wrong Turn.

Fullstendig ufravikelig fortsettes det i rivende nummer som Panic Party og albumets kanskje mest laidback låt Lazy Girls Hangout før det rives i med Siboney som muligens er en låt som burde kunne inspirert Tarantino til å lage en oppfølger til Pulp Fiction. Og det spares ikke på kruttet da du får tre voldsomme på rad med forannevnte og Mindbender etterfulgt av Thundering Guitar som kunne vært surfrockens nasjonalsang.

Det hele rundes av med en følelse av at man selv rir inn i soloppgangen etter en intens natt på prærien i siste sporet Rising East som er en mer enn verdig avslutning med de karakteristisk melankolske og for sin sjanger tunge riff som rundes fint av med litt lys gitartrilling og en følelse av at man vil ha mer.

Man kan være glad for at man ikke fikk med seg The Beach Boys sin storhetstid når det er outsidere som denne kroatiske kvartetten som står i bresjen for instrumental surfinspirert rock anno 2010 og som har klart det kunststykket å låte så mye mer ekte og originalt enn opphavet sitt.

Groovissimo

Cornelius - Point

Et svært vellykket forsøk på ikke å samle alle fargene på en side.

Flere: