cover

Unrest

Erlend Øye

CD (2003) - Source / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Pop / Club / Chillout

Spor:
Ghost Trains
Sheltered Life
Sudden Rush
Prego Amore
Every Party (Has A Winner And A Loser)
The Athlete
Symptom Of Disease
The Talk
A While Ago And Recently
Like Gold

Referanser:
Kings of Convenience
Röyksopp
Basecamp Wolf
Erot

Vis flere data

Se også:
DJ Kicks - Erlend Øye (2004)
DJ Kicks - Erlend Øye (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Brillefint

Med ti produsenter i like mange havneporter reker Erlend Øye rundt i verden med et skjevt smil og myk vokal.

Erlend Øye har bevilget seg fritid fra gitarklimpring og stillferdig tungsinn, lagt Kings Of Convenience på hylla, og reist ut i verden. Ideen bak Øyes solodebut, Unrest, er sjarmerende enkel: Ti musikalske idéer overleveres ti produsenter på ti ulike steder på den vestlige halvkule. Øye henger med på slep og binder det hele sammen med behagelig vokal og ukuelig humør. Resultatene fra øyhoppingen er samlet på albumet, og låter urovekkende helhetlig til å være hentet fra så ulike metropoler og utkantstrøk som New York, Turku, Berlin, Bergen og Roma.

Det gjennomgående lydbildet på Unrest er en snill miks av electronica og pop, som har blitt gjort kjent og kjært her på berget av Röyksopp og Ugress den siste tida. Albumet er så ensrettet at jeg ikke hadde tvilt ett øyeblikk dersom noen hadde fortalt meg at én artist stod for denne produksjonen alene, og ikke ti ulike. Når det er sagt så er det et behagelig uttrykk som dominerer Unrest, en behagelighet som sannsynligvis vil gjøre sitt til at de som satt pris på den remiksede varianten av Kings Of Convenience på Versus, eller de vokaldrevne låtene på Röyksopp-debuten, også vil like det unge Øye byr på her.

Første smakebit fra Unrest kom med singelen Sudden Rush, som også er det første høydepunktet på skiva, hvor Øye jobber sammen med svenske Kompis. Den svenske electronica-boomen har ikke fått like stor oppmerksomhet i hjemlandet eller utenfor og står i bakgrunnen når det svenske popdyret reiser seg. De som graver litt dypere i det svenske musikkunderet oppdager raskt at de også på elektroniske fronter har en bredde av dyktige folk. Daniel Nordh og Carl-Henrik Hallén har vært sentrale i en rekke prosjekter, og et trent øye har plukket dem med på denne produksjonen hvor vokalen glir lett mellom programmeringer og poppete beats.

Min favoritt på skiva, etter å ha levd med den en knapp uke, er den rappete Prego Amore som har et mer hektisk rytmespor enn de fleste andre låtene i utvalget og en gjenkjennelig sample. Produksjonsduoen Jolly Music er de i utvalget som står sterkest frem og som makter å tilby et snev av særpreg med en underholdende produksjon bestående av en rekke detaljerte finesser. Øye gjør en fin jobb på vokalen som snor seg finurlig gjennom teksten og et harmoniserende refreng. Det er dette midtpartiet på albumet som leverer de beste låtene, og det fortsetter med den Kings-aktige Every Party (Has A Winner And A Loser), hvor Øye for første gang trer frem som tekstforfatter med glimt i øyet. The Athlete låner djervt fra Kraftwerk, men Øye leverer en så sjarmerende vokal, delvis på fransk, som gjør at jeg glemmer å irritere meg over mangel på originalitet. Resultatet er dødelig fengende og meget lett å ha med seg i hodet resten av dagen.

Kvaliteten daler mot slutten av utgivelsen og blekner betraktelig i forhold til det spreke midtpartiet. Produsentene gjør for så vidt en grei jobb, men jeg begynner etter hvert å gå en smule lei av Øyes behagelige, men lite varierte vokal. Vokalen og harmoniene til Øye kan svøpe deg som en behaglig ullgenser, men jeg begynner å bli litt svett av for mye sødme og behagelighet i Øyes ull og vil mot slutten av skiva kaste av meg de behagelige harmoniene som sliter på energiressursene. Ikke engang en personlig favoritt som Bjørn Torske makter å endre uttrykket og den vedvarende følelsen av stillestående velvære på The Talk. Torske prøver seg med litt bobleskurrende bass, men Øyes vokal styres frem i lydbildet sammen med housetangenter og Torske blir borte.

Unrest byr på en ny side av Erlend Øye sett i forhold til hans innsats med Kings Of Convenience, men de som har opplevd Øye i levende live er klar over at det er en levende hunger etter rytme inne i den skrangelete kroppen. Det var ikke en tilfeldighet at Øye og partner begikk en genistrek ved å la elektroniske kollegaer tukle med Quiet Is The New Loud på Versus, ei heller at Röyksopp slapp Øyes vokal løs på Remind Me. Det er noe ved stemmen til Erlend Øye som gjør seg sammen med kjølig elektronikk, og tidvis understrekes dette til fulle på Unrest. Kvaliteten holder ikke hele veien inn, men det er mer enn nok til at Unrest kommer til å bli en av de største norske suksesshistoriene i 2003.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Pains of Being Pure at Heart - Belong

(Slumberland)

Det regner tårer fra himmelen og knuste hjerter og brutte løfter åpenbarer seg på dette lekre andrealbumet fra The Pains Of Being Pure At Heart.

Flere:

Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini
The Elected - Sun Sun Sun