Silent Stage

CD (2005) - Spinefarm / Spikefarm / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Goth / Metal

Spor:
Misery
The Past Nightmares
I Am Complete
For the Ghosts of Our Time
Silent Chrysalis Stage
Dreaming of Oblivion
The Times We Bled
Cold On My Side
Completion

Referanser:
Amorphis
Opeth
Katatonia
The 69 Eyes
Sentenced

Vis flere data

Se også:
Songs For the Withering - Rapture (2002)

Finsk formel

Ikke så veldig originalt fra Rapture, men brukbart lell.

Av Sverre Skuseth

18.03.2005

Finlands goth/pop-scene har siden slutten av nittitallet markert seg med flere utgivelser som har gjort det stort internasjonalt. HIM (favorittbandet til Jackass-tulling Bam Margera), The 69 Eyes og Sentenced har alle en mer eller mindre lojal fanskare rundt om i verden. Rapture er for meg et ukjent navn, men de leverer et brukbart førsteinntrykk med årets Silent Stage.

Dette er plate nummer tre fra finnene, som har holdt det gående siden slutten av 90-tallet. Stilmessig er de ovenfornevnte nærliggende, men også rolig Opeth og muligens Katatonia og Amorphis kan tas med i sammenligningen.

Grunnlaget ligger i en godt produsert basis av gitar, bass og trommer, som alle har fått en god og dyp klang. Her finnes og innslag av gjeste-synth, som gir en god kontrast mot gitararrangementene. Disse arrangementene, eller melodiene, er velfungerende og gir den melankonske, halvdystre stemningen som Rapture antakelig er ute etter å oppnå.
Rapture har to vokalister: Petri Eskilenin synger rent og Henri Villberg growler death-style. Denne kontrasten fungerer bra, og gir Rapture en slags identitet og særegenhet.

Det blir likevel noe kjedelig i lengden, lydbildet varierer såpass lite at det er litt vanskelig å høre forskjell fra låt til låt. Dessuten blir likhetstrekkene til de øvrige finske utøverne til tider svært framtredende, noe som gjør at Rapture framstår som noe anonyme og uoriginale.

På tross av at formelen for finsk goth følges slavisk, er Silent Stage er likevel et godt stykke gothpop, og bør falle i smak hos fans av sjangeren.