cover

Alone At the Microphone

Royal City

CD (2003) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Americana / Countryrock

Spor:
Bad Luck
Under a Hollow Tree
My Brother Is the Meatman
Spacy Basement
Dank Is the Air of Death and Loathing
Don't You
You Are the Vine
Daisies
Blood and Faeces
Rum Tobacco
And Miriam Took a Timbrel In Her Hand

Referanser:
Neil Young
Calexico

Vis flere data

Se også:
Little Heart's Ease - Royal City (2004)
1999-2004 - Royal City (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Beskjedent

Aaron Riches og hans venner humper i lett bris bortover landeveien, med sola i ryggen og lommelerka full.

Royal City er et kanadisk band ledet av en mann ved navn Aaron Riches. Dette er deres andre album. Alone At the Microphone har vært ute i Amerika siden 2001, men blir nå gjort tilgjengelig for europeere på plateselskapet Rough Trade. I løpet av de elleve låtene reiser bandet gjennom noen knutepunkter i det som gjerne kalles americana.

At førstelåt Bad Luck inneholder noe som høres ut som steelband (noe denne anmelderen har store problemer med) bærer jeg lett over med. Låta er nemlig en god start på plata og flott americana-rock. Den kan, som noe av det andre materialet, gi assosiasjoner til en kjellerutgave av Calexico. Om dette er ørkenrock veit jeg ikke, men grusveirock er det. Gitarene drar av sted, med Aaron Riches slentrende bak.

Alone At the Microphone er både småskeiv og sjarmerende. Ikke alle melodiene er av samme klasse, men hyggelig lytting er det uansett. My Brother Is the Meatman er en fin liten vise i Neil Young-tradisjonen. Spacy Basement går fra anonym ballade til kosepop på en svært forløsende måte. Også her kan man føle landsmannen Youngs nærvær. Daisies er mer country, en artig og uhøytidelig liten vise med gitarplukking og munnspill.

Det hele går i et ganske lavt, men veldig behagelig tempo. Alone At the Microphone har en ganske varm stemning. Ofte er Royal City et ganske forsiktig og beskjedent band. De kunne kanskje tjent på å være hakket nærere og mer pågående. Sårheten og nakenheten har likevel sin sjarm.

Noen få låter kan bli litt kjedelige og trekker dermed noe ned. Uansett er denne plata verdt å prøve seg på. Spesielt om man har et forhold til tidløs og rolig amerikansk rock. Dette er ei god plate å ha i bakhånd. Den kan brukes til hygge og avslapping. I tillegg kan du være ganske sikker på at du får beholde den som din egen lille hemmelighet. Det er nemlig ikke særlig sannsynlig at Alone At the Microphone er en plate Royal City vil bli rike av.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948
MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving