Bare Bones

Madeleine Peyroux

CD (2009) - Decca / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lett å like

Amerikanske Madeleine Peyroux leverer tidløse original-låter i standard innpakning.

Av Thea Melberg

08.04.2009

Tilsynelatende er Madeleine Peyroux' fjerde utgivelse mer av det samme slik man kjenner henne fra tidligere utgivelser: Med fraseringer og stemmeklang som tydelig er inspirert av Billie Holiday, sterke tolkninger av tekst og melodi, samt en uovertruffen musikalsk timing.

Når man derimot dykker dypere ned i materialet, blir det tydelig at hun med dette albumet utleverer seg personlig gjennom musikken på en måte som skiller seg vesentlig ut fra de foregående utgivelsene.

Der Madeleine Peyroux tidligere har vist seg som en uvanlig sterk tolker av andres låter, tar hun her steget videre og viser at hun også er kapabel til å levere eget materiale. På Bare Bones har hun hatt en finger med i låtskriverprosessen på samtlige av albumets 11 låter. På I Must Be Saved, som er den eneste hvor hun selv står for både tekst og melodi, hyller hun den legendariske folksangerinnen Odetta (som døde i desember 2008). Peyroux personlige tilnærming til tekstene er gjennomgående for samtlige av låtene på plata. På River of Tears synger hun om eksempelvis hvordan hun hever glasset i sorg for å ta farvel med sin avdøde alkoholiserte far:

Dashed hopes and best intentions people say
He could sit and drink the way a monk could pray
So grab that silver flask, pour yourself another glass and
Watch me rage down this river of tears.

Selv om låtmaterialet på Bare Bones er helt og holdent originalt, sitter man som lytter også igjen med en sterk følelse av å ha hørt noe tidløst. Sammen med sitt solide lag av låtskrivere har Peyroux tydeligvis funnet oppskriften på hvordan man tapper direkte fra en kilde av universielle følelser. Kunststykket ligger i å presentere noe som er personlig, men som allikevel er så generelle i tematikk og uttrykk at alle kan kjenne seg igjen.

Bare Bones er i likhet med flertallet av Peyroux foregående album produsert av Larry Klein, som for mange kanskje er best kjent som Joni Mitchells musikalske samarbeidparter og eks-mann. Med denne kuriositeten friskt i minnet lar det seg vanskelig gjøre å lytte til plata uten å trekke paralleller til nettopp Mitchell. I all hovedsak er Madeleine Peyroux nokså ulik i sitt vokale uttrykk, men på tittellåta kommer hun farlig nær Joni Mitchell slik hun hørtes ut mot slutten av 70-tallet da hun begynte å bevege seg over i jazzen. Og på Lady of Pigalle kan man nesten bokstavlig talt høre den udødelige klassikeren Both Sides Now spøke i bakgrunnen.

Madeleine Peyroux fremstår som svært stilsikker i godt selskap med mange dyktige musikere. Bruk av akustisk jazz/swing-gitar er en fellesnevner for soundet, uavhengig av om uttrykket ellers dreier innom country, folk eller funky soul. Det er bare litt synd at et slikt fantastisk backingband ikke får mulighet til å spille en litt større rolle i det helhetlige musikalske bildet. På Love and Treachery får man et lite glimt av hvor vakkert og elegant dette kunne vært gjort, uten at det ville sjålet glansen fra hovedpersonen selv.

Bare Bones er en plate det er lett å like. Peyroux laidback alt-vokal er behagelig for øret, og produsent Klein lykkes godt i sitt forsøk på å skape en lun og behagelig stemning. Kanskje litt for godt. Tidvis oppleves det som et savn at ikke grensene tøyes litt mer. Det kommer til et punkt hvor man ikke orker å oppholde seg i det behagelige lenger. En anelse mer motstand og utfordring for øret hadde så absolutt gjort seg.

Men så er det heller ingen enkel oppgave Madeleine Peyroux har tatt på seg med sitt fjerde album. Å presentere originale låter i en kontekst hvor man som lytter er vant til å få servert jazz-standards, krever at man virkelig leverer. Heldigvis er hun godt skodd for oppgaven, selv om hun beveger seg i trygt terreng. Bare Bones føyer seg pent inn i rekken av likandes light-jazz plater.

Groovissimo

Sharon Van Etten - Tramp

Med slike songar, med slik ei plate veks Sharon Van Etten fram og blir ei av dei beste stemmene vi har for tida.

Flere: