Genre:
Rock
Spor:
Till Victory
Space Monkey
Because the Night
Ghost Dance
Babelogue
Rock N Roll Nigger
Privilege
We Three
25th Floor
High on Rebellion
Easter
Se også:
Horses - Patti Smith (1975)
Trampin' - Patti Smith (2004)
Trampin' - Patti Smith (2004)
Land (1975-2002) - Patti Smith (2002)
Land (1975-2002) - Patti Smith (2002)
Ett spor:
Easter
Easter
Del på Facebook06.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Patti Smith begynte tidlig på 70-tallet å lese dikt i små klubber på Manhattan. Hun drømte om å bli Keith Richards og Lou Reed. Hun etterlignet måten Bob Dylan gikk på i "Don't look back", den legendariske filmen fra turneen i 1965. Hun bodde på like legendariske Chelsea Hotel, hvor hun studerte Arthur Rimbaud og Charles Baudelaire.
Etterhvert ble Patti kjent med rockskribenten og gitaristen Lenny Kaye. En kveld i 1971 slo han noen akkorder mens hun resiterte på sitt forrykende, elektriske vis. Patti Smith Group var født.
"Easter Sunday, we were walking.
Easter Sunday, we were talking.
Isabel, my little one, take my hand.
Time has come."
Patti Smith var en av de første kvinnene som reiste seg i forsamlingen. Hun hadde hår under armene. Hun var et syngende fugleskremsel. Debutplata "Horses" kom i 1975. Den ble umiddelbart en klassiker.
"Jesus died for somebody's sins, but not mine", påsto Patti Smith allerede på albumets første spor.
Hun kunne ikke ha meldt sin ankomst på en sterkere måte. Hun hadde ingen skyldfølelse. Hun var fri.
Men det varte ikke lenge.
På "Easter", utgitt tre år seinere, har hun begynt å tvile. Flere av låtene på albumet er stenket i bibelsk symbolikk og religiøse grublerier. På "Privilege (set me free)" vandrer hun til og med gjennom dødskyggenes dal. "We shall live again", messer indianerkoret på "Ghost dance". På albumets siste spor, det majestetiske, over seks minutter lange tittelkuttet, trer temaet klart fram: død og gjenoppstandelse, tro og frelse.
Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva denne sangen handler om. Jeg er ikke sikker på om Patti Smith vet det, heller. Men likevel, når steinen rulles bort til lyden av barnekor, sekkepiper og kirkeklokker, vet jeg at jeg har vært med på noe stort og skjellsettende.
"I am the spring, the holy ground,
the endless seed of mystery,
the thorn, the veil, the face of grace,
the brazen image, the thief of sleep,
the ambassador of dreams, the prince of peace.
I am the sword, the wound, the stain.
Scorned transfigured child of Cain.
I rend, I end, I return.
Again I am the salt, the bitter laugh.
I am the gas in a womb of light, the evening star,
the ball of sight that leads that sheds the tears of Christ
dying and drying as I rise tonight."
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: