cover

Home of the Free Indeed

Jan Mayen

CD (2004) - Bad Taste/Smekkleysa

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Post-punk / Avant rock / Indierock

Spor:
1, 2, 3 FJÖR!
On a Mission
Damn Straight
Ninja Ninja
Good Riddance
Return to Your Sad Existence of Working for the Man
Nick Cave
Leader
Shut Up/Down
La Linea
Sue You Soon
The New Ways
The Next Victim
Nonsense

Referanser:
Television
Sonic Youth
The Strokes
Liars
The Hives
Presidents of the United States of America
Blur

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Look to Iceland

Knallsterk debutplate fra sagaøya leverer feiende frisk New York-rock med vitale melodier og stilsikre hooks.

Home of the Free Indeed er den første langspilleren til kvartetten Jan Mayen fra Reykjavik. Javisst, Jan Mayen er fra Island, men unngår faktisk de mest forslitte klisjeene; her finnes ikke antydning til hopelandish, ingen spor av saga-pastisjer, ingen åpenbare trollreferanser eller obskure gitar-fiolin-buer eller alvesang. Jan Mayen spiller beint fram New York-rock av temmelig anstendig kvalitet. Var det ikke for at det ville være litt nedsettende å gjøre det, kunne man kalt dem en slags fattigmanns-Sonic Youth; her finnes mye som låter som midten-av-90-tallet Sonic Youth, som kan minne om Blur, eller i litt svakere stunder, The Presidents of the United States of America.

Med låttitler som Damn Straight, Good Riddance og The New Ways kunne man kanskje forventet litt infantil pubertetspunk, men Home of the Free Indeed er en overraskende gjennomtenkt plate til debut å være. Jan Mayen presenterer et rent og velprodusert lydbilde, gjennomsyret av sanger som først og fremst bæres frem av bunnsolide melodier og stramme rytmer. Det høres ut som gjengen har noen år på nakken, og gruppen er godt samspilt.

Home of the Free Indeed er ganske enkelt en plate det er vanskelig å mislike, det stemmer godt i alle ledd, og de fleste sangene sitter lett og lekent i ørene, med enkelte passasjer som vitner om originalitet og vilje til å trekke ut originalideene til mer episke passasjer med litt grums og skitt. Det er først og fremst her man finner utviklingspotensialet til Jan Mayen - hvis gruppen skal klare å finne et tydeligere ståsted, er det kanskje gjennom å utvikle sangene litt mer - slik det fungerer på Home of the Free Indeed kan det virke som om veldig gode ideer blir brukt opp veldig fort i løpet av en sang. Når snittlengden på hvert spor ligger mellom 2:30 og 3:30 er det vanskelig å trekke inn for lange passasjer, slik det av og til tenderer mot på de mer hårete sporene.

I løpet av platens 14 sanger viser bandet at de mestrer så vel roligere, mer ballade-aktige (Return to Your Sad Existence of Working for the Man) som den mer uptempo, rytmiske rocken som kjennetegner sjangerkompiser som The Strokes og The Hives (låten Nick Cave). Like fullt er det vanskelig å la seg rive helt med, mest fordi inspirasjonene lusker så tydelig i bakgrunnen; They wear their influences on their sleeves, så å si. Alt i alt er Home of the Free Indeed en formidabel debutplate, som lover godt for musikklivet i steinrøysa ute i sjøen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Core & Nils Olav Johansen - Blue Sky

(Jazzaway)

groove har bedt to av våre jazzskribenter se nærmere på The Cores andre album. Audun Reithaug Rasmussens analyse følger her.

Flere:

Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace
Bob Dylan - Modern Times