Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Pop / Poprock / Surf
Spor:
Bob Flanagan
Ammut Eats
MPIO
Day & Day
Scams
Eat Me
Kitty Pity
Erring Sister
August 21st
In Our Bones
Referanser:
Arlo
Nirvana
The Breeders
The Shins
Drømmen om svunne tider
Hopp inn i tidsmaskinen med Nucular Aminals, og bli med på korte mimreturer til både 60- og 90-tallet.
Del på Facebook29.08.2011
Følelsen av å ha vært i en tidsmaskin og reist både 20 og 50 år år tilbake i tid for så å ha hoppet av et sted på den amerikanske vestkysten, er påtakelig fra første gjennomhøring av Nucular Aminals sin selvtitulerte debutskive.
Og nei, det er ikke en skrivefeil - bandnavnet staves slik.
Bandsjefen Robert Comitz og Erin Schmith hadde tidligere spilt sammen i Marriage + Cancer, og tok med seg bassist Jheremy Grigsby på lasset da de flyttet fra San Francisco til Portland i 2007. Nucular Aminals ble dannet, og trommis Hickson tok etter kort tid siste plass i kvartetten. Debuten kom i 2008 på Aphonia Recordings, før K Records plukket dem opp et par år senere. Nå er de ute med sitt andre album, også det titulert Nucular Aminals. Om det skyldes mangel på kreativitet, skal forbli usagt. I bredbeint The Breeders-stil åpner de med Bob Flanagan, en midtempo-låt med sløy attitude og fin, harmonisert vokal mellom Comitz og gjestesanger Sydney Roth. Låten handler om og gjør narr av den avdøde, amerikanske performanceartisten Bob Flanagan.
Det er ikke mange taktskifter på albumet, men Comitz sin nasale og monotone vokal må også ta litt av skylda for at mange spor smelter sammen og høres like ut. De fleste arrangementene er enkle og rett på sak, men det som derimot hever noen av dem, er Schmiths tangentspill. Ikke minst farfisaorgelet som er med på å kaste et sommerlig slør av surfing og sand på låter som Day & Day (som egentlig heter Gay & Gay) og psykedeliske Kitty Pity, begge som klippet ut av en popmusikkatalog fra 1962. Jammen blir hun ikke rene Manzarek-inkaransjonen på den noiraktige August 21st også, forøvrig albumets lengste spor med sine 2 minutter og 59 sekunder.
Nucular Aminals er fort gjort. 10 sanger, 25 minutter og vekk med den. Det er ikke dårlig håndverk, men jeg føler meg rimelig sikker på at jeg ikke kommer til å sette den i spilleren igjen - ihvertfall ikke før om 50 års tid.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp