Genre:
Jazz
Stiler:
Jazzrock / Improvisasjon
Spor:
New year
Languid
Puzzled
Västerås
On The Rise
Ten Beads
Yup
Hubble
Referanser:
The Core
John Coltrane
Pharoah Sanders
Håkon Kornstad
Jakten på råskapen
Norske jazzister vender blikket mot 70-tallet, frijazz og stemningsmusikk og lykkes delvis på reisen.
Del på Facebook08.04.2011
For min egen del har improbasert musikk hatt en tendens til å fremstå rå og lidenskapelig fra scenen, for deretter og virke noe mer ufokusert i studio. Det er selvsagt lettere å føle seg delaktig som lytter når publikum, lyd, lys og musikere inngår i en felles enhet, som på en jazzkonsert. Det var tilfelle da jeg så Audun Automat i 2008. De overbeviste med rå energi, 70-talls influenser, nesten filmatisk stemningsmusikk og smått virtuose soloprestasjoner. Så jeg kjøpte plata, men er dessverre redd den samlet mer støv enn spilletid.
Altså, plata er grei nok, men det var akkurat som om bandets livedrakt var litt spissere i kantene, røffere og mer intens. Jeg fikk for øvrig heller ikke Supersilent inn under huden før jeg så dem opptre med et av de mest spektakulære crescendoer jeg har sett, fremprovosert av et stramt tidsskjema på Øyafestivalen for et par år siden.
Nå er ikke Audun Automat et utprega frijazz orkester, men det er ingen tvil om at deres musikalske kjerneverdier er tuftet på improvisasjon og spontan, impulsiv energi. Rammen for låtene er ofte Coltrane-aktige temaer anført av Jørgen Mathisens stramme sakstoner, før kvartetten løper ustyrtelig av gårde inn i svett, nesten pulsløs jam. Tenk et sted mellom A Love Supreme, norske The Core (som gutta har tilknyttning til) og ellevill 70-talls jazzrock.
Audun Ellingsen er komponisten bak alle låtene og fungerer også som bandets grunnbrikke, enten gjennom meditative bassornamenter som i Languid, varme og melodiske løp i Västerås, orientalsk stryk i Ten Beads, eller mer manisk tilstedeværelse som i åpningsporet. Med på laget er også Erlend Slettevoll som trakterer Fender rhodes, og Ole-Thomas Kolberg på trommer.
Som på debutplata er det også her innslag av langsommere og noe mindre virtuos stemningsmusikk. Og det er kanskje nettopp her gutta lykkes best også. Når de tar seg god tid og lar de ulike elementene få tid til å etablere seg i lydbildet. På Ten Beads bygges et stemningsunivers, der Ellingsen og Mathisens fraseringer minner mer om Nord-Afrikas svette, skjelvende toner enn kjølige, melankolske Norge.
Innside The Beehive klarer å ta med seg litt av den ustyrtelige energien og intensiteten slik musikk må ha, men de helt skjellsettende opplevelsene uteblir. Dette er uansett dyktig håndverk fra forholdsvis unge musikere. Kanskje fungerer det desto enda bedre på scenen?
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp